Opprinnelsesmerking

De aller fleste matvarer behøver ikke merkes med opplysning om opprinnelsen. Men regelverket sier at hvis forbrukere blir villedet uten denne opplysningen, så skal matvaren merkes med opprinnelsesland eller opphavsted.

En mann studerer merkingen på en flaske olivenolje i en butikk.

En mann studerer merkingen på en flaske olivenolje i en butikk. Foto: Helsedirektoratet/Wenche Hoel-Knai

At det ikke er krav om merking med opprinnelse er ikke til hinder for at produsenten frivillig kan gjøre dette. De er da ansvarlige for å kontrollere at opplysningene stemmer og at det ikke er villedende for forbruker.

Spesielle regler for opprinnelsesmerking

For enkelte matvaregrupper er det særlig krav om merking med opprinnelse, eksempelvis fisk og ferskt storfekjøtt som selges over disk eller frukt og grønt som kjøpes i løs vekt. Kravene gjelder både for ikke-ferdigpakkede og ferdigpakkende produkter.

Storfekjøtt

Dersom varen er merket med ”Opprinnelse Norge” betyr det at dyret er født, oppdrettet og slaktet i Norge. Dersom importert kjøtt kvernes til kjøttdeig i en butikk i Norge er det ikke lov å kalle produktet ”norsk kjøttdeig” eller merke produktet med norsk flagg.

Fisk

Havfanget fisk skal merkes med fangstområde, for eksempel Østersjøen, Nordøstlige Atlanterhavet. For fisk som er fanget i ferksvann eller er oppdrettet skal det angis landet. Dette omfatter hel fisk, men også fileter, skiver etc.

Frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter

Skal merkes med opprinnelsesland. Les mer Frukt, bær og grønnsaker skal være merket

Honning

Skal merkes med det eller de opprinnelsesland, hvor honningen er høstet. Hvis honningen har opprinnelse i mer enn én EØS-stat eller i mer enn ett tredjeland, kan det i merkingen stå: «blanding av honning fra land i EØS» «blanding av honning fra land utenfor EØS» «blanding av honning fra land i og utenfor EØS».