Gir utmarksbeite bedre melk og kjøtt?

Kvaliteten på melk og kjøtt blir påvirka av hvordan dyra lever og hva de spiser. Bare tenk på oss sjøl, arten Homo sapiens, hvor oppmerksomme ammende mødre er på hva de spiser, fordi de så tydelig erfarer hvordan det påvirker morsmelka og barnet som drikker den.

Beiting i inn- og utmark gir dyra mer mosjon. Det er bra for utviklinga av muskler og fordelinga av fettet i kjøttet. Det blir mer av det såkalte intramuskulære fettet (bedre ”marmorering”). På dyr som bruker musklene mindre, vil fettet avleire seg mer mellom musklene, noe som gir hvite fettrender. All beiting har også positiv effekt på melkas sammensetning, i forhold til om dyra får surfôr, uavhengig av den botaniske sammensetningen på enga, og om beitinga foregår på inn- eller utmark. Hva slags planter kua spiser har imidlertid også noe å si for kvaliteten.

Beiting i utmark gir en svært variert fôrmeny, og dyra spiser ulike grasarter, urter, starr- og sivarter, i tillegg til lauv og blåbærris. Prøver av melk fra dyr på setre i fjellet i Sør-Norge er undersøkt i regi av NIBIO. Slik melk hadde et høyt innhold av umettede fettsyrer, antioksidanter og smaksstoffer, sammenliknet med melk fra innefôringsperioden.

I NIBIO har forskerne også sett på hvordan rødkløver i enga ser ut til å gi en gunstigere sammensetning av fettsyrer i melka. Litt enkelt sagt: Desto mer rødkløver, desto mer av de flerumetta fettsyrene. Rødkløver er en svært viktig vekst i økologisk drift. Den bidrar nemlig til å samle nitrogen fra lufta, såkalt biologisk nitrogenfiksering, og gir samtidig næringsrikt grovfôr.

Et problem på utmarksbeite kan være fare for smaksfeil på melka. Det kan skyldes at beitet er for skrint og gir for lite energi, eller spesielle planter som dyra har spist (for eksempel ramsløk, som gir løksmak på melka).

Det trengs mer ressurser og tid til å undersøke sammenhengen mellom måten vi driver landbruket på, og kvaliteten på de produktene som produseres. Dersom det kan påvises at melk som produseres på en spesifikk måte har et naturlig høyt innhold av for eksempel Omega-3-fettsyrer eller antioksidanter, så vil kanskje forbrukeren betale mer for denne melka?