Fiskefôr

Fiskefôr består av:

Proteiner

Fiskefôr inneholder mye protein (fra 36 til 52% av fôret avhengig av fiskens livsstadium og fiskeart).  Proteinet i fiskefôr består av fiskemel og planteproteiner.  Fiskemel kan utgjøre fra 20 til 100% av proteinet avhengig av livsstadium og fiskeart.  Eksempel på planteproteiner som brukes er proteinrike bønner, soya, lupin, erter og solsikke, hvete- og maisgluten.

Fett

Fremdeles er fiskeolje en viktig fettkilde i fiskefôr, men hvor mye fiskeolje som er i fôret varierer med livsstadium til fisken og fiskeart. Likeså er det stor variasjon i fettmengde i fiskefôr, laks får et ganske fett fôr som ofte inneholder over 30% fett, mens torsk og kveite får et magrere fôr (under 20% fett).  I tillegg til fiskeolje tilsettes fiskefôr planteoljer.  Av disse er rapsolje mye brukt, men også en blanding av rapsolje, solsikkeolje og palmeolje.  Med denne blandingen får fiskefôret samme mengde mettede, enumenttede og flerumettede fettsyrer som om fôret kun inneholdt fiskeolje.  Likevel er det kun fiskeoljer som inneholder de langkjedete marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA.

Karbohydrater

Generelt inneholder fiskefôr lite karbohydrater, ofte under 20%, fordi fisken ikke kan nyttiggjøre seg store mengder karbohydratenergi.  Karbohydrater er likevel viktige for å gi en god pelletkvalitet, og for å hindre lekkasje av andre næringsstoffer fra pelleten.  Mest brukt er hvete.  Fiskefôr som inneholder mye planteproteiner inneholder også ofte mer karbohydrater fordi karbohydrater er naturlig tilstede i proteinrike planter.

Vitaminer

Fiskefôr er tilsatt alle vitaminer som fisken trenger, på lik linje med fôr til andre dyr.

Mineraler

Fiskefôr med mye fiskemel inneholder naturlig høye nivå av mange mineraler.  I tillegg tilsettes mineraler for å dekkes fiskens behov.

Fremmedstoffer

Ingrediensene til fiskefôr kan også inneholde fremmedstoffer.

Det finnes øvre grenseverdier i EU og Norge for en rekke miljøgifter i fôr råstoff og fôr til både fisk og andre oppdrettsarter. Nivåene av disse stoffene overvåkes for å beskytte dyrehelse og konsumentene.

Det er to hovedgrupper man fokuserer på:

Organiske miljøgifter

Organiske miljøgifter som inneholder karbon og er ofte fettløselige, giftige og kan anrikes opp i næringskjeden. PCB og dioksiner er eksempler på organiske miljøgifter. PCB framstilles syntetisk, mens dioksiner kan dannes i naturlige (for eksempel skogbrann) og industrielle prosesser. Organiske miljøgifter følger fett, så det er fiskeolje som er hovedkilden til disse stoffene i fiskefôr. Nivået av organiske miljøgifter kan reduseres ved å bruke større andel planteolje i fôret, eller ved å rense fiskeoljen, slik man gjør med tran.

Uorganiske miljøgifter

Uorganiske miljøgifter har ingen kjent biologisk funksjon, men tas opp og lagres av levende organismer.  Kilden til uorganiske miljøgifter kan være både naturlig og fra menneskelig aktivitet. Giftigheten varierer mellom stoffene, og er også avhengig av hvilken kjemisk form stoffet foreligger i. Flere av de uorganiske miljøgiftene er såkalte tungmetaller som for eksempel kvikksølv, bly og kadmium. Nivåene av kadmium og bly i fiskefôr er generelt lavt (bortsett fra noen uhell med forurenset mineraler tilsatt fôret), mens kvikksølv finnes i fiskemel, og dermed i fiskefôr. Nivået av kvikksølv i oppdrettsfisk er betydelig lavere enn en rekke villfisk arter som er høyt i næringskjeden og blir gamle som for eksempel blåkveite og tunfisk.