Dyrefôr - kraftfôr
Kraftfôr er konsentrert dyrefôr med de viktigste næringsstoffene, inkludert mineraler og vitaminer dyra trenger. Kraftfôr brukes til de fleste produksjonsdyr og kvaliteten på fôret kan ha betydning også for menneskers helse.
Dyr har behov for fôr med riktig sammensetning, og kraftfôr inneholder karbohydrater, proteiner, fettstoffer, vitaminer, mineraler og noen andre tilsetningsstoffer. Kraftfôr blir skreddersydd til hver dyreart, produksjon og alder.
Kvaliteten på kraftfôr kan ha stor betydning både for helsen til både dyr og mennesker. For lav konsentrasjon av enkelte mineraler eller vitaminer kan føre til mangelsykdommer hos dyrene. For store mengder eller ubalanse mellom næringsstoffer i fôret kan også gi sykdom hos dyrene og føre til konsentrasjoner i mat som kan gi risiko for skadelige effekter hos mennesker.
De største risiki for menneskers helse via dyrefôr er imidlertid giftsstoffer eller andre agens som av ulike årsaker kan forurense fôret og som kan gjenfinnes i kjøtt, melk, egg eller andre animalske matvarer. Det er flere eksempler på spredning av slike stoffer via kraftfôr. Muggsoppgifter (mykotoksiner) kan forekomme i fôr. Flere av dem kan svekke dyrene og enkelte, slik som aflatoksiner, kan også overføres til melk.
Den største matskandalen i nyere tid skyldtes smittestoffer (prioner) fra kyr med kugalskap. Smittestoffene forårsaket en lignende sykdom som Creutzfeldt- Jakob sykdom hos mennesker. Andre eksempler er kreftfremkallende dioksiner. Dioksiner er påvist i ulike matvarer som følge av forurensing av fôrstoffer. For høye konsentrasjoner av tungmetaller som kadmium i fôr har også ført til økt sykdomsrisiko hos mennesker. Sykdomsfremkallende bakterier, som for eksempel salmonellabakterier i importerte fôrråvarer kan også utgjøre en potensiell fare.
Norskprodusert korn, i første rekke bygg, havre og hvete, er viktigste kilde til karbohydrater. Proteinene i kraftfôr kommer først og fremst fra importert soya-, raps eller maismel. Kraftfôr til enmagede dyr kan også inneholde noe fiskemel som proteinkilde. Det er ikke tillatt å bruke proteiner fra landdyr i kraftfôr som de samme landdyrene skal spise. Fettet i kraftfôret kan være fra dyr eller vegetabilsk fett. Soyaolje og rapsolje er eksempler på vegetabilsk fett i kraftfôr.