Lurt å fjerne tarmen fra krepsehalen

Spiser du kreps fra innsjøer med mye giftige cyanobakterier? Da kan det være lurt å fjerne tarmen fra krepsehalen.

Tre kreps på en asjett

Måltidet blir mye mindre sjarmerende om krepsetarmen følger med halekjøttet. Den vil nemlig kunne tredoble det totale innholdet av giften microcystin i krepsehalen. Foto: Colourbox.com

Det er likevel ingen grunn til panikk. En normal porsjon kokte krepsehaler fra en innsjø med mye giftige cyanobakterier er helt ufarlig å spise, også med tarm i krepsehalene. Innholdet av den aktuelle giften microcystin ligger nemlig godt under det vi tåler å spise. Det har Veterinærinstituttet funnet ut i et  forskningsprosjekt der de har undersøkt et stort antall edelkreps fra Steinsfjorden i 2015.

Cyanobakterier og edelkreps i Steinsfjorden

Steinsfjorden er en av Norges mest populære innsjøer for fiske av edelkreps. Men innsjøen har ofte oppblomstringer av cyanobakterier, eller blågrønnbakterier, som produserer giftstoffer.

Det mest studerte giftstoffet er microcystin, som primært er kjent for å forårsake leverskade.

En tidligere studie viste at edelkreps fra Steinsfjorden i Hole kommune inneholdt dette giftstoffet, men kun i små mengder i de spiselige delene av krepsen. Studien viser at et voksent menneske på 70 kilo godt kan spise nesten tre kilo kreps daglig uten å overskride tolerabelt daglig inntak for microcystin.

Tolerabelt daglig inntak av microcystin

For uønskede stoffer setter man grenser for hvor mye mennesker tåler å få i seg. Tolerabelt daglig inntak er den mengden av et uønsket stoff som du kan innta daglig gjennom hele livet uten at det utgjør noen helserisiko.

For microcystin har WHO beregnet at du kan tåle 0,04 mikrogram av giftstoffet per kilo kroppsvekt per dag. Det tilsvarer for eksempel 2,8 mikrogram per dag hvis du veier 70 kilo og 1,2 mikrogram per dag for et barn på 30 kilo.

I studien analyserte Veterinærinstituttet innhold av giftstoffet i 100 edelkreps fra Steinsfjorden. Kreps ble samlet inn fra juni til oktober 2015 med hjelp av Steinsfjorden Fiskeforening. Både  krepsens organer og den spiselige halemuskelen ble undersøkt.

Giften hoper seg opp i krepsens lever

Noen typer av cyanobakterier kan overleve under isen og klumpe seg sammen i store mengder i viker og langs land når isen går. Dette er et vanlig fenomen i Steinsfjorden, noe som også skjedde i 2015.

Resultatene så  langt viser at mage, tarm og lever fra krepsen inneholdt store mengder microcystin nesten hele sesongen, med en stigning fra august til september og en nedgang i oktober.

Dette tyder på at edelkreps i Steinsfjorden får i seg store mengder giftproduserende cyanobakterier gjennom dietten, og at giftstoffet deretter akkumuleres i krepsens lever.

Lite microcystin i halekjøttet

Den spiselige halemuskelen på krepsen inneholdt heldigvis svært små mengder av giften.

Likevel var det til dels betydelig variasjon fra kreps til kreps, også mellom kreps fanget på samme dag og sted. Men alt i alt er det er svært lite av giftstoffet som overføres til halemuskelen.

Det er derfor ingen grunn til å frykte at det er farlig å spise normale mengder kreps fra Steinsfjorden.

For å sette dette i perspektiv: En normal porsjon regnes å være cirka en kilo hel kreps, som gir cirka 100 gram krepsehaler. Foreløpige beregninger som er gjort viser at en kilo kreps, det vil si 100 gram med ren halemuskel, lå godt under grensen for tolerabelt daglig inntak for microcystin for voksne og barn. Veier du 70 kilo kunne du spist 750 gram rene krepsehaler daglig, som tilsvarer 7,5 kilo hele kreps, mens et barn på 30 kilo burde stoppe etter 330 gram krepsehaler.

Uansett smart å fjerne tarmen

Måltidet blir mye mindre sjarmerende om krepsetarmen følger med halekjøttet. Den vil nemlig kunne tredoble det totale innholdet av microcystin i krepsehalen.

For personen på 70 kilo vil det tolerable daglige inntaket allerede være nådd ved 250 gram krepsehaler med tarm, og for barnet er dosen nådd alt ved litt over 100 gram krepsehaler.

De færreste  spiser kreps hver dag. Det skal derfor mye til å overskride WHOs grense for tolerabelt daglig inntak av dette giftstoffet ved å spise kreps. Det kan likevel være en god idé å fjerne tarmen fra halemusken dersom krepsen er fanget i vann med høye forekomster av cyanobakterier. For uønskede giftstoffer ønsker vi vel å spise minst mulig av!