Er det trygt å spise tang og tare?

Det er en økende interesse for tang og tare til bruk som mat og tangprodukter kan bli en viktig del i norsk kosthold i fremtiden. Samtidig vet vi for lite om de stoffene i tangprodukter som kan ha negativ effekt på helsen. Derfor må tang og tare generelt brukes med forsiktighet og ikke spises i store mengder. 

Tang i sjøen

Inntil Mattilsynet har fått mer kunnskap på plass, anbefaler de at folk ikke spiser store mengder med tang og tare. Foto: Colourbox.com

Tang og tare (også kalt makroalger og alger) er plantelignende organismer som består av tre grupper: brunalger, rødalger og grønnalger. Alger fra alle disse gruppene blir brukt til mat.

Kan inneholde helsefarlige stoffer

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES, nå en del av Havforskningsinstituttet) har på oppdrag fra Mattilsynet sett på stoffer i tang og tare som kan ha negativ effekt på folkehelsen og dyrehelsen – med vekt på de viktigste artene i norske farvann som er aktuelle til bruk i mat og fôr.

Det er mye vitenskapelig litteratur og mange påstander om positive helseeffekter av å spise tang og tare, men Mattilsynet har i denne omgang kun sett på mattryggheten.

Hovedkonklusjonene fra Havforskningsinstituttet er at det er behov for mer kunnskap på området. De viktigste risikostoffene i norsk tang og tare ser ut til å være tungmetallet kadmium, uorganisk arsen og jod. Høye konsentrasjoner av uorganisk arsen og kadmium kan sette begrensninger for bruk av tang og tare til bruk i mat. Høyt jodinnhold, spesielt i brunalger, kan også begrense mengden man kan benytte i mat.

Se Havforskningsinstituttet; Dette vet vi om mattrygghet for tang og tare

Tangprodukter kan inneholde flere tusen ganger så mye jod som annen mat. Jod er et grunnstoff som har viktige funksjoner i kroppen, men for mye jod kan være helseskadelig ved å påvirke funksjonen til skjoldbruskkjertelen.

Uorganisk arsen finnes i en rekke tradisjonelle matvarer og ikke bare i alger. Arsen er et grunnstoff som finnes i mange ulike former i miljøet. For høyt inntak av uorganisk arsen kan føre til sykdommer som hudkreft og lungekreft.

Kadmium finnes i en rekke tradisjonelle matvarer og ikke bare i alger. Kadmium er et giftig tungmetall som hoper seg opp (blir akkumulert) i kroppen. For mye kadmium kan gi nyreskader, beinskjørhet og øke risiko for å få kreft.

Generelt er det brunalgene som har høyest innhold av de helsefarlige stoffene, men det er store variasjoner mellom både arter, voksested, alder og årstider. Eksempler på brunalger er grisetang, blæretang, sukkertare og butare. Noen arter brunalger kan for eksempel inneholde opptil 4-5000 mg jod/kg tørrvekt.

Importerte tangprodukter kan også inneholde helsefarlige stoffer

Det importeres en rekke produkter som brukes i blant annet i sushi-retter. Nori-tang som brukes på utsiden av maki-ruller inneholder etter det vi kjenner til, moderate mengder med jod. Wakame – også kalt sjøgress - inneholder mye jod, men Mattilsynet har fått ny kunnskap om at Wakame-salat som forbrukerne finner i butikker og på sushirestauranter, er bearbeidet på en slik måte at den sannsynligvis inneholder lite jod. Kombu-tang som ofte brukes i supper, kan inneholde større mengder med jod. Mattilsynet har per i dag ikke fått analysert innholdet i disse produktene og kan derfor ikke gi noen konkrete tall på jodinnholdet.

En annen importvare er Hijikitang. Mattilsynet advarer mot bruk av denne fordi den inneholder store mengder uorganisk arsen. Unngå å spise hijiki-tang.

Hvor mye er det trygt å spise?

Tang og tare har spesielle egenskaper som fører til at de akkumulerer stoffer som jod og tungmetaller fra sjøvannet, uten at vannet i seg selv er forurenset. De ulike artene kan ha svært forskjellig sammensetning.

Det er viktig med tilstrekkelig inntak av jod for helsen, men inntak av for mye jod, spesielt over lengre tid, er skadelig. Utsatte grupper av befolkningen må være spesielt forsiktige med store inntak. Dette gjelder særlig gravide, ammende, små barn og folk som har sykdommer i skjoldbruskkjertelen. I tillegg må de som har mild til moderat jod-mangel være klar over at skjoldbruskkjertelen bruker tid på å tilpasse seg. Plutselige høye inntak av jod kan derfor øke forekomsten av forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen for denne gruppen.

Det er fortsatt mye vi ikke vet om helserisiko ved inntak av tang og tare. Vi mangler for eksempel kunnskap om hvor mye av jodinnholdet i algene som kroppen tar opp (biotilgjengelighet) og om hvordan mengden av jod og også andre risikostoffer som uorganisk arsen og kadmium, blir endret under bearbeiding -  som tørking, koking, osv. Utfra det vi vet i dag kan vi ikke gi konkrete anbefalinger om hvor store mengder det er trygt å spise.

Eksempelvis kan brunalgen sukkertare inneholde over 5000 mg jod/kg tørrvekt. En matoppskrift som inneholder en toppet spiseskje tørket sukkertare kan veie 10 gram og inneholder da ca 50 mg jod, det vil si ca 5000 mikrogram. Til sammenligning inneholder ett glass melk (2dl) ca 30 mikrogram og 100 gram kokt sei ca 270 mikrogram jod.

Inntil vi har fått mer kunnskap på plass, anbefaler vi derfor at folk ikke spiser store mengder med tang og tare.

Mattilsynet har en god dialog med norske produsenter av næringsmidler basert på tang og tare, og de vil nå merke produkter som har høyt jod-innhold, slik at forbrukerne får mulighet til å ta informerte valg.

Husk det generelle rådet om å spise variert. Et variert kosthold gir deg et godt grunnlag for god helse og bidrar til at du får i deg næringsstoffene du trenger og minsker risikoen for et for stort inntak av uønskede stoffer.

Råd til egen høsting av tang og tare

Tang og tare må høstes i områder med rent vann. Unngå for eksempel nærhet til kloakkutslipp, havner, elver og forurensete fjorder.

Plukk kun tang og tare som er helt frisk. Tangen bør primært plukkes i vannet og ikke samles fra stranda.

Rengjør godt det du har plukket, før du spiser det. Skyll og rens det i sjøvannet ved innsamlingen. Du kan også vaske tang og tare i drikkevann, men dette må skje rett før bruk, siden ferskvann nedsetter holdbarheten.

Hold deg til kjente arter som er kartlagte.

Les mer på:
Sesongkalenderen
Havforskningsinstituttet: Dette vet vi om mattrygghet for tang og tare
Mattilsynets sider om tang og tare