Hvorfor er det så mye mer kadmium i krabbe fra nord? Og hvor mye krabbe kan du spise hver uke?

Havforskningsinstituttet har undersøkt 445 taskekrabber fra både Sør- og Nord-Norge for innhold av kadmium i klokjøtt og innmat, og sammenlignet krabbene fra sør med krabbene fra nord.

En rød taskenkrabbe

Havforskningsinstituttet har har undersøkt 445 taskekrabber fra både Sør- og Nord-Norge. Krabbene fra nord har tre ganger så høyt innhold av kadmium som krabbene fra sør. Foto: Colourbox

– Vi så at krabbene fra nord har tre ganger så høyt innhold av kadmium som krabbene fra sør, sier forsker Martin Wiech i Havforskningsinstituttet.

Kadmium er et tungmetall som hoper seg opp i kroppen, og for mye kadmium kan gi nyreskader, beinskjørhet og økt risiko for kreft. Det er funnet mest kadmium i innmat fra dyr og brunt krabbekjøtt.

Vokser saktere i nord

Men hvorfor er det tre ganger mer kadmium i de nordnorske krabbene?

Kadmium hoper seg opp i kroppen til krabbene når de vokser. Så jo større krabbene er, jo mer kadmium inneholder de.

I Nord-Norge vokser krabbene saktere enn sine artsfrender i Sør-Norge, mest sannsynlig på grunn av lavere temperaturer i vannet. Det vil at en krabber fra sør og nord kan være like store, men krabben fra nord er mye eldre.

– Dette er en mulig forklaring på hvorfor krabbene har mer kadmium. Den har hatt mer tid til å akkumulere kadmium i kroppen, sier Wiech.

Krabbene lever på dypere vann i nord

Før Wiech gikk løs på arbeidet med å analysere krabbene, hadde han en plan. Han skulle få tak i 50 krabber annenhver måned fra nord og annenhver måned fra sør. Men det viste seg å være enklere sagt enn gjort.

– Vi fikk ikke tak i noen krabber i nord mellom februar og juli.

Han forklarer at det er mye som tyder på at krabbene i nord vandrer ut på mye dypere vann på vinteren enn hva krabbene i sør gjør. Når det er kaldt i vannet er det nemlig kaldere på grunt vann, og varmere på dypt vann.

Når krabbene lever på dypere vann får de dermed en annen diett enn de sørligere krabbene som lever på grunnere vann.

Hvor kommer kadmiumet fra?

Forskerne har ikke funnet noen sammenhenger som sier at det er forurensing som er årsaken til forskjellene i kadmiumnivåene. Så hvor kommer kadmiumet fra?

I en annen studie har Wiech også sett på om krabbene tar opp kadmium via vannet eller via maten. De så at størsteparten av kadmiumet kom fra det krabbene spiste.

– Krabben er kjent for å spise det meste den kommer over, mens dypere vann er kjent for å ha mer kadmium. Dersom krabbene i nord lever på dypere vann deler av året, har den også et annet kosthold enn krabbene i sør. Dette kan muligens forklare forskjellene på kadmium i krabbene, sier Wiech.

Hvor mye kan vi spise?

Kadmiumet i krabben sitter i hovedsak i brunmaten. Det vil si at dersom du kun spiser klokjøttet, kan du spise mye uten at det er et problem. Hvis klørne kokes for seg selv, vil det også hindre at kadmiumet kommer over i klokjøttet.

– Når det gjelder kjøtt fra hel krabbe kan en person på 70 kilo spise 40 gram kjøtt per uke i Sør-Norge, og 12 gram kjøtt fra krabbene i Nord-Norge. Dette er i tillegg til kadmium fra annen mat, sier Wiech. Se også scenariofremstilling fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM): Hvor mye krabbe kan man spise?

Disse tallene er mengden vi kan spise hver uke, resten av livet, uten at det gir noen helseskade. Denne grenseverdien er satt av EFSA, det europeiske mattrygghetsorganet.

Mattilsynet advarer i dag mot å spise taskekrabbe som er fanget fra Saltfjorden ved Bodø og nordover spis selvfanget krabbe fra Salten. I tillegg har de allerede en advarsel om at barn og kvinner i fruktbar alder, gravide og ammende ikke bør spise brunmat i krabbe på grunn av mulig høyt innhold av dioksiner og dioksinlignende PCB.

Referanse:
Wiech, M., Frantzen, S., Duinker, A., Rasinger, J. D., & Maage, A. (2020). Cadmium in brown crab Cancer pagurus. Effects of location, season, cooking and multiple physiological factors and consequences for food safety. Science of The Total Environment, 703, 134922.