Mattilsynet har mottatt risikovurdering om dioksiner og dioksinlignende PCB i mat

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har på oppdrag fra Mattilsynet vurdert risiko knyttet til dioksiner og dioksinlignende PCB i maten til den norske befolkningen. Selv om dioksininnholdet i matvarer er kraftig redusert de siste 30 årene, innebærer nye tålegrenser fastsatt av det europeiske mattrygghetsorganet EFSA at mange får i seg for mye dioksiner gjennom maten.

Illustrasjonsfoto: Mat er hovedkilden til dioksiner og dioksinliknende PCB, spesielt fettrik mat som kjøtt, meieriprodukter og fet fisk, resten stammer fra forurenset luft, jord og drikkevann. Foto: NTB

- Mattilsynet vil nå gå grundig gjennom risikovurderingen til VKM og vurdere hvilke konsekvenser VKMs vurderinger kan ha for vår videre håndtering av dioksiner i norske matvarer. Vi følger også arbeidet innenfor EU for å minimere risikoen som dioksiner innebærer, sier seksjonssjef Are Tømmerberg Sletta i Mattilsynet.

 Mattilsynet har allerede flere advarsler mot matvarer som inneholder mye dioksiner. Dette er blant annet måseegg, selvfanget fiskelever og rognleverpostei, brunmat i krabbe og kveite over to meter (100 kilo).

Ny tålegrense fastsatt i 2018

I 2018 vurderte EFSA risiko knyttet til dioksiner og dioksinliknende PCB, og fastsatte nye tålegrenser. I den nye tålegrensen ble ukentlig tolerabelt inntak senket fra 14 pikogram per kg kroppsvekt per uke, til 2 pikogram per kg kroppsvekt per uke. EFSA beregning viste at befolkningen i Europa får i seg mer dioksiner og dioksinliknende PCB fra kosten enn det nye ukentlige tolerable inntaket.

Ba om vurdering av norsk kosthold

Mattilsynet ønsket derfor at VKM skulle vurdere risiko knyttet til hvor mye dioksiner og dioksinliknende PCB den norske befolkningen får i seg gjennom kosten.  VKM skulle videre vurdere om befolkningen i Norge, eller grupper i befolkningen, har et kosthold som kan gi en annen eksponering for dioksiner og dioksinliknende PCB enn det som er rapportert for befolkningen i Europa for øvrig. VKM fikk også i oppdrag å vurdere helsemessige konsekvenser av å overskride nytt ukentlig tolerabelt inntak, og å identifisere faktorer som kan redusere helserisiko.

Helle Katrine Knutsen, som har vært faglig leder for risikovurderingen hos VKM, løfter frem tre funn:


- Befolkningen i Norge eksponeres for dioksiner og dioksinlignende PCB på samme nivå som befolkningen i resten av Europa. For det andre er innholdet av stoffene noe lavere i norskprodusert fisk, kjøtt, melk og egg enn i tilsvarende mat produsert i andre land. For det tredje inneholder enkelte matvarer, som fiskelever, brunt krabbekjøtt, reinsdyrlever og noen marine oljer, så mye dioksin og dioksinlignende PCB at de kan gi eksponering langt over tålegrensene, sier Knutsen. 

VKM har kun vurdert risiko ved eksponering for dioksiner og dioksinlignende PCB fra kosten, og har ikke tatt hensyn til positive helseeffekter av mat eller næringsstoffer i maten.

Dioksiner er fettløselige miljøgifter

Dioksiner og dioksinliknende PCB (dl-PCB) er fettløselige miljøgifter med lang nedbrytningstid. De hoper seg opp i næringskjeden, og dermed også i organismer vi bruker til mat. Mat er hovedkilden til dioksiner og dioksinliknende PCB, spesielt fettrik mat som kjøtt, meieriprodukter og fet fisk, resten stammer fra forurenset luft, jord og drikkevann.

De lave mengdene dioksiner og dl-PCB som vi får i oss gjennom mat, gir ingen akutt giftvirkning. Først og fremst er det opphoping av små mengder dioksiner og dl-PCB i kroppen over mange år som kan gi helseskader. Befolkningsstudier viser at den mest følsomme effekten (den effekten som oppstår ved lavest mengde dioksin i kroppen) er redusert sædkvalitet hos menn som ble eksponert i barndommen. Innholdet av dioksiner og dl-PCB i morsmelk er et godt mål på hvor mye vi får i oss. I Norge ble nivået i morsmelk redusert med mer enn 70 prosent i perioden 1986 til 2006.

Les mer om VKMs risikovurdering av dioksider og PCB