Er det farlig med ulike plantevernmiddelmidler i blanding?

Det hender at man finner rester av flere plantevernmidler i samme matvare, siden det sprøytes med flere plantevernmidler i samme kultur. Mange har lurt på hva slags effekt det kan ha – kan flere plantevernmidler i blanding gi en sterkere effekt enn hvert middel hver for seg? WHO (Verdens helseorganisasjon) har flere ganger vurdert hvorvidt de sikkerhetsmarginene som legges inn i grenseverdiene er nok til å ta høyde for dette. Konklusjonen har vært at sikkerhetsmarginene er store nok. WHO og FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) ser likevel på om de kan finne en bedre måte å beregne risiko på når man må ta i betraktning flere stoffer på en gang. Den europeiske vitenskapskomiteen for mattrygghet (EFSA) jobber også med dette tema.

En dansk gruppe kom med en rapport om dette emnet i 2002 (”Combined actions of pesticides, Fødevaredirektoratet, Fødevarerapport 2002:19). I sin konklusjon skriver de at det foreløpig ikke fins noen enkel måte å risikovurdere blandinger av plantevernmiddelrester, og at det må vurderes fra sak til sak. En britisk arbeidsgruppe, nedsatt av Food Standards Agency, har også sett på dette, og konkluderer i en rapport at ”helserisikoen ved blanding av lave doser av plantevernmidler i mat – den såkalte cocktaileffekten – er sannsynligvis liten. Barn og gravide og ammende kvinner er sannsynligvis ikke mer følsomme for dette enn resten av befolkningen”. Både den britiske og den danske gruppen understreker at ennå har vi lite kunnskaper på dette feltet og at mer forskning er nødvendig.

I 2008 la den norske vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) frem rapporten: ”Combined toxic effects of multiple chemical exposures”. VKM konkluderer med at samvirkende effekter i praksis er et lite problem i Norge i dag, og at det normalt ikke kan forventes at helsefarlige kombinasjonseffekter oppstår dersom stoffene inntas i lave doser og ved nivåer under deres respektive akseptable verdier.  Mattilsynet tolker dette dit hen at dersom risikobaserte grenseverdier i vårt regelverk overholdes er det liten grunn til bekymring. Ved høyere eksponeringer er situasjonen en annen, og i følge VKM må slike tilfeller vurderes fra sak til sak. Men problemstillingen om kombinasjonseffekter er kompleks og det arbeides videre med problemstillingen både i FN, i EU og i USA.