Fluorholdige stoffer i matemballasje

Noen matemballasjer inneholder fluorholdige stoffer, såkalte PFAS. De brukes blant annet for å gjøre papp og papir vann- og fettavvisende (bakepapir, pizzaesker osv.). Stoffene skal ikke komme over i maten (migrere)  i mengder som er helseskadelige.

Pizza i pizzaeske

 Foto: Colourbox.com

Fluorholdige stoffer

Fluorholdige stoffer er en stor gruppe kjemiske stoffer der flere av stoffene mistenkes for å være kreftfremkallende og hormonforstyrrende. Stoffene brytes svært langsomt ned, og de kan hope seg opp i naturen og næringskjeden slik at vi kan få dem i oss gjennom maten vi spiser i neste omgang.  Som et tiltak for å stanse utslippet i miljøet er det gitt et forbud mot stoffet PFOA i en del forbrukerprodukter. Matkontaktmaterialer vil omfattes av denne restriksjonen.

Matemballasje av papp og papir har ikke et detaljert regelverk med grenseverdier for stoffer, slik som det er for materialer av plast. Det er likevel et krav om at produktene ikke skal avgi stoffer til maten i mengder som gjør at maten blir helseskadelig. Dette gjelder for alle stoffene i matpapiret, også for fluorholdige stoffer.

Det er produsentene som har ansvar for å sikre og dokumentere at all emballasje som brukes i kontakt med mat er trygg, og Mattilsynet skal påse at de tar dette ansvaret.

Undersøkelser om fluorerte stoffer i mat og matemballasje:

  • Den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet, EFSA,  kom i 2018 med en vurdering av de fluorholdige stoffene, PFOS og PFOA. Den innebærer at EFSA senker det såkalte tolerable ukentlige inntaket (TWI). TWI er den mengden man kan få i seg hver uke hele livet uten risiko for helsefare. Dette er den første av to vurderinger av PFAS og derfor er konklusjonene foreløpige inntil den andre vurderingen er ferdig.
  • I 2017/2018 analyserte Mattilsynet 35 produkter på det norske markedet. Resultatene viste at 13 av produktene inneholdt ulike varianter av PFAS. De fem produktene som inneholdt mest PFAS totalt (tre papptallerkener og to muffinsformer) ble videre testet for hvor mye av stoffene som potensielt kunne overføres til mat under oppvarming i mikrobølgeovn (migrasjons-test). Testen viste PFAS ble overført fra papptallerkenene til maten (19.9 - 39.5 mikrogram/kg).
  • Også i 2015 analyserte Mattilsynet 53 produkter på det norske markedet. Blant prøvene var f. eks. mat- og mellomleggspapir, muffinsformer, papirbokser og pappkrus. Det ble den gang ikke funnet målbare nivåer av de fluorholdige stoffene vi analyserte for.