Risikovurdering av keramikk 2007: Stort sett trygg keramikk

Det meste av keramikken var trygg, men noen få gjenstander avga metaller i nivåer som kan medføre vesentlig overskridelse av tolerabelt daglig inntak. Det viser en ny risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Med bakgrunn i risikovurderingen vil Mattilsynet utarbeide veiledning til keramikere for bruk av glasur som inneholder metallene nikkel, kobolt, sink, jern, kobber og mangan.

 Foto: Mattilsynet

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har på oppdrag fra Mattilsynet vurdert mulig helsefare knyttet til utlekkingsnivåer og eksponering for metallene nikkel, kobolt, sink, jern, kobber og mangan fra keramiske produkter.

Bakgrunnen for oppdraget er blant annet at det pr i dag ikke finnes harmoniserte internasjonale grenseverdier for utlekking for andre metaller enn bly og kadmium fra keramikk.

De fleste keramikkgjenstandene er trygge

Relativt få av de undersøkte keramiske produktene viste seg å avgi metaller over deteksjonsgrensen. Med utgangspunkt i de påviste nivåene for de aktuelle metallene i drikken konkluderer VKM med at de fleste keramiske gjenstandene er trygge i bruk.

Hvis man antar én liter daglig inntak for en person på 70 kg er det kun 0,5 prosent av de analyserte produktene som avgir metaller i konsentrasjoner over referanseverdiene som VKM refererer til for nikkel, jern og mangan. For metallene sink og kobolt er tilsvarende tall ca 2 prosent mens 7 prosent av keramikken avgav kobber i konsentrasjoner som vil kunne føre til en overskridelse av referanseverdiene.

For noen av gjenstandene, kan imidlertid de høyeste utlekkingsnivåene medføre en vesentlig overskridelse av det tolerable inntaket. De høyeste estimerte inntakene av sink og kobber fra keramikk kan forårsake akutte effekter på mage-tarmsystemet. Faggruppen konkluderer med at oral eksponering for mangan utover de nivåene som normalt finnes i mat og drikke vil kunne utgjøre en risiko for uønskede helseeffekter. Ut fra dyreforsøk er det for mangan rimelig å anta en høyere sensitivitet hos spedbarn og barn, sammenlignet med voksne. Igjen er det viktig å understreke at det er et fåtall av produktene som avgir disse høye nivåene.

Det har fra tidligere vært kjent at nikkeleksponering fra matkontaktmaterialer kan være uheldig for personer som har nikkelallergi. Det estimerte inntaket (median) av nikkel fra keramiske produkter er i samme størrelsesorden som tolerabelt daglig inntak, men sett i lys av at det kun var tre av 631 undersøkte produkter som avga detekterbare mengder nikkel, er nikkelmigrasjon neppe noe stort problem selv for sensibiliserte personer.

Flere kilder til eksponering for metaller

Det er viktig å understreke at keramikk er én kilde til eksponering for metaller. I risikovurderingen er andre kilder til eksponering av de ulike metallene drøftet. Eksempler på andre kilder er inntak via drikkevann og andre næringsmidler. Noen av metallene er essensielle (sporstoffer). Dette aspektet må derfor vurderes i tillegg til de toksikologiske effektene. I de fleste tilfeller er andre kilder enn keramikk de dominerende med tanke på eksponering for de metallene som er vurdert i risikovurderingen.

Veiledning til keramikere og innspill til EU

Keramikere har plikt til å produsere produkter som ikke forurenser drikke og mat i helsefarlige mengder. Følgelig må de også ta hensyn til mulig migrasjon av de ovennevnte metallene fra sine produkter. Med bakgrunn i risikovurderingen vil Mattilsynet utarbeide en veileder til keramikere for bruk av glasur som inneholder metallene nikkel, kobolt, sink, jern, kobber og mangan. Den kommende veiledningen vil gjøre det lettere for bransjen å vurdere migrasjon av andre metaller enn de som pr dags dato er forskriftsfestet, noe som igjen kan bidra til å øke mattryggheten. Ettersom moderne analyseinstrumenter kan detektere mange metaller samtidig, vil kostnadsøkningen ved å analysere relevante metaller som avgis bli liten.

Risikovurderingen vil også bli benyttet som et innspill til EU-kommisjonen for bruk som grunnlag for utvikling av et fremtidig harmonisert regelverk i hele EU/EØS-området.

Tidligere risikovurderinger av metaller

VKM utførte i 2004 en risikovurdering av mulig helsefare relatert til utlekking av tungmetallene bly, kadmium og barium fra det samme utvalget av keramiske produkter. På bakgrunn av denne vurderingen fastsatte Mattilsynet i 2005 et nasjonalt regelverk med strengere grenseverdier for utlekking av bly og kadmium fra keramikk enn i EU. Det ble samtidig fastsatt en nasjonal grenseverdi for utlekking av barium.

Om risikovurderingen

Vurderingen er basert på en undersøkelse utført ved Næringsmiddeltilsynet i Oslo i 2003 (nåværende Mattilsynet, Distriktskontoret for Oslo), hvor utlekkingsnivåene av ulike metaller fra keramiske gjenstander ment for direkte kontakt med næringsmidler ble analysert.

I risikovurderingen fra VKM er de estimerte inntakene av de aktuelle metallene fra keramiske produkter basert på median og høyeste utlekkingsnivå for de respektive metallene påvist i undersøkelsen fra 2003. De estimerte inntakene har så blitt sammenlignet med tolerable inntak fastsatt i vurderinger utført av anerkjente internasjonale organer. Inntaksberegningene er basert på at en person drikker én liter væske fra den samme keramiske gjenstanden hver dag. Det er tatt hensyn til tilførsel av metallene fra matvarer og andre kilder. Det beregnete høyeste inntaket gir dermed uttrykk for hva utlekking av metaller fra keramiske gjenstander i verste fall kan bety.