Mattilsynet har undersøkt helseskadelige stoffer i matemballasje av papp og papir
Matemballasje av papp og papir kan inneholde stoffer (PFAS) som gjør produktene vann- og fettavstøtende. Dette er stoffer som kan ha helseskadelige effekter, og det er derfor ikke ønskelig at de kommer over i maten. Mattilsynet fant PFAS i en tredjedel av de undersøkte produktene, og videre undersøkelser viste at noen PFAS’er ble overført fra papp- og papirproduktene til maten.
Mattilsynet har undersøkt 35 papp- og papirprodukter som brukes i kontakt med mat. 13 av de 35 produktene inneholdt ulike varianter av Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) som kan ha helseskadelige effekter. Foto: Colourbox.com
Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) brukes i papp- og papirprodukter som papptallerkener, bakepapir og muffinsformer for å gjøre produktene vann- og fettavstøtende.
I 2017 samlet Mattilsynet inn 35 papp- og papirprodukter som brukes i kontakt med mat. Produktene ble sendt til Danmarks Tekniske Universitet (DTU), som undersøkte nivået av PFAS i produktene, samt hvor mye PFAS som potensielt kan avgis fra produktene til mat.
Resultatene viser at 13 av de 35 produktene inneholdt ulike varianter av PFAS. De fem produktene som inneholdt mest PFAS totalt (tre papptallerkener og to muffinsformer) ble videre testet for hvor mye av stoffene som potensielt kunne overføres til mat under oppvarming i mikrobølgeovn (migrasjons-test). Testen viste at 19.9 - 39.5 mikrogram (µg) PFAS ble overført per kilo mat fra papptallerkenene, og 15.0 - 20.6 µg PFAS ble overført per kilo mat fra muffinsformene.
Hvorfor er vi bekymret for PFAS?
PFAS-er er syntetiske stoffer. Flere av dem brytes svært langsomt ned i naturen, hoper seg opp i kroppen og kan være helseskadelige. De hemmer blant annet utvikling av antistoffer etter vaksinering. Siste beregninger fra det europeiske mattrygghetsorganet EFSA viser at vi tåler mindre PFAS enn tidligere antatt, og at halvparten av den europeiske befolkningen får i seg PFAS-mengder gjennom mat og drikke som overskrider tålegrensen.
Hva gjør Mattilsynet videre
Resultatene fra analysene vil bli sendt inn til EU kommisjonen, som jobber med å utvikle regelverket for matkontaktmaterialer. Den reduserte tålegrensen fra EFSA og funn av uønskede stoffer i papp og papir vil være et grunnlag for å vurdere behovet for regulering av matkontaktmaterialer. Dette regelverket vil også gjelde i Norge.
Siden matkontaktmaterialer ikke er inkludert i EFSAs risikovurdering, vil Mattilsynet be Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) å vurdere om tilleggsbidraget fra matkontaktmaterialer kan gi en økt helserisiko for den norske befolkningen.
Mangelfullt regelverk
Det finnes ikke et detaljert regelverk for matkontaktmaterialer av papp og papir spesifikt, men i EU-regelverket om materialer som er beregnet på å komme i kontakt med mat generelt, står det at de skal produseres på en slik måte at de ikke overfører kjemikalier til mat i mengder som kan være helseskadelige.
Produsentene har et spesielt ansvar for å kjenne til uheldige effekter ved stoffene de bruker.
Mattilsynet oppfordrer produsentene til å unngå bruk av PFAS i produkter som kan komme i kontakt med mat. Fra 2020 vil stoffet PFOA (og stoffer som kan omdannes til PFOA) bli forbudt i forbrukerprodukter, deriblant matkontaktmaterialer. I sine analyser fant DTU fremmedstoffet PFOA i to av produktene som ble testet (i en papptallerken og en pizza-emballasje). Mattilsynet i Danmark skal vurdere totalforbud av disse stoffene i matkontaktmaterialer, og dette arbeidet vil vi følge tett.
Se sammendraget og rapporten Mattilsynet - Analyser av per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) i matkontaktmaterialer 2017
For mer informasjon kontakt:
Pressevakt i Mattilsynet, mobil 469 12 910