Minimalt med fremmedstoffer i kjøtt

Mattilsynets overvåking av fremmedstoffer i landdyr 2019, viser ingen alvorlige funn i kjøtt og andre animalske produkter.

kyr og kalver på beite

Mattilsynets overvåkingsprogram av fremmedstoffer i animalske produkter viste minimalt med funn over grenseverdi. Foto: Illustrasjonsforo: Mattilsynet

Overvåking og kartlegging av fremmedstoffer

Fremmedstoffprogrammet
Har pågått siden 1985. Det innhentes prøver fra norske landdyr, melk, egg og honning. Landdyrene er storfe, gris, småfe, fjørfe, hest, oppdrettsvilt, og vilt. Det blir også tatt prøver av viltlevende dyr (elg, hjort og rådyr) for å undersøke tungmetallnivåer.

Importprogrammet
Mattilsynet kontrolerer også fremmedstoffer i animalske næringsmidler som importeres fra land utenfor EØS. Overvåkingen omfatter forbudte stoffer og vekststimulerende stoffer, legemidler, og forurensende stoffer i kjøtt og honning/Propolis.

I 2019 ble det utført 128 analyser (104 av kjøtt fra storfe, småfe, fjørfe og hjort samt 24 analyser på importert honning). Vi fant Amitraz (pesticid) over grenseverdien i én honningprøve som var importert fra Argentina. Dette tilfellet ble fulgt av Mattilsynet, og honningspartiet ble returnert til leverandøren.

I 2019 ble det tatt i alt 4205 prøver av norske landdyr og animalske produkter. I ca. 3,6 prosent av prøvene ble det funnet rester av veksthormoner og forhøyede nivåer av forurensende stoffer. Enkeltfunnene ble fulgt opp av Mattilsynet. Ingen av prøvene viste konsentrasjoner av legemiddelrester som tydet på ulovlig bruk av forbudte legemidler.

Det ble påvist steroider (veksthormoner) i åtte storfeprøver, ti saueprøver, og en hesteprøve. Produksjonsdyr skiller ut disse stoffene naturlig, avhengig av kjønn og drektighetsstatus til dyret, og funnene var innenfor det som beskrives som naturlig.

Det ble videre funnet kadmium over grenseverdien i én leverprøve fra sau. I én honningprøve ble det funnet bly over grenseverdien. Høyt kadmiuminnhold ble funnet i lever fra to viltlevende reinsdyr, fem oppdrettsreindyr og 16 elg. Kadmiuminnhold i innmat skyldes forurensning i miljøet og gjelder dyr som har gått på utmarksbeite.Videre ble det påvist konsentrasjoner av bly som oversteg grenseverdien i én muskelprøve fra elg, noe som mest sannsynlig skyldes kontaminering fra bly-ammunisjon.

I prøvematerialet ble det også funnet kobber i leverprøver fra nesten alle undersøkte dyrearter. Vi fant kobber over grenseverdien i leverprøver fra 29 storfe, 21 sau, 1 gris, 15 viltlevende rådyr, og 2 viltlevende reinsdyr, 9 oppdrettsreinsdyr, og 32 leverprøver fra elg. Det ble også påvist kobberinnhold over grenseverdi i 13 honningprøver. Kobberpreparater er godkjent til bruk i Europa som plantevernmiddel og fôrtilsetningsstoff, og blir også brukt innen økologisk produksjon. I tillegg finner man naturlig kobber i jord. Det pågår et arbeid i EU med å fastsette grenseverdier for kobber som tar tilstrekkelig høyde for at kobber finnes i miljøet. Det europeiske mattrygghetsorganet, EFSA, har vurdert at det ikke er helserisiko med kobbermengdene som er påvist.

Det er ikke overraskende å finne forhøyede verdier av tungmetaller i innmat fra vilt siden de både lever lengre og beiter mer i utmark enn produksjonsdyr. Tungmetallene finnes i naturen, opphopes i næringskjeden og lagres i blant annet lever og nyrer hos dyr. Mattilsynet fraråder barn under 10 år å spise lever som middagsmat på grunn av høyt innhold av kadmium, mens ungdom og voksne bør begrense inntaket av lever fra vilt og sau.

- Resultatene i 2019 skiller seg lite fra tidligere år. Det er ikke avdekket funn som gir mistanke om ulovlig bruk av legemidler. Enkeltfunnene er fulgt opp av Mattilsynet, sier seniorrådgiver Waleed Alqaisy i Mattilsynet.

Se rapporten - Overvåking av legemiddelrester og noen forurensende stoffer i animalsk mat og landdyr 2019 på Mattilsynet.no