Risikovurdering om jodberikning av matvarer
Å tilsette jod i husholdningssalt eller i salt som brukes i brød, kan kompensere for lavt jodinntak hos unge og hos kvinner i fruktbar alder, men det kan samtidig føre til at småbarn får for mye jod.
Det er ett av funnene i en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har laget på oppdrag for Mattilsynet og Helsedirektoratet.
- Bakgrunnen for risikovurderingen var at Helsedirektoratet og Mattilsynet ønsket svar på helsemessige konsekvenser av å tilsette jod til bordsalt, brød og vegetabilske alternativer til kumelk, sier seksjonssjef Merethe Steen i Mattilsynet.
Bakgrunnen for oppdraget er at Nasjonalt råd for ernæring i en rapport i 2016 pekte på at jodinntaket blant kvinner i fruktbar alder, gravide og ammende i Norge er lavt. Norske 13-åringer har også et lavt jodinntak. Andre som står i fare for å ha for lavt jodinntak er veganere, melke- og fiskeallergikere og utsatte innvandrergrupper.
Både jodmangel og jodoverskudd øker risikoen for forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen. Intervallet for optimalt jodinntak ser ut til å være relativt smalt.
Samtidig kan det å tilsette jod til bordsalt og industrisalt som brukes i brød, utgjøre en risiko for grupper som allerede har et tilstrekkelig jodinntak. Tidligere beregninger har vist at 2-åringer og voksne menn kan være risikogrupper for et høyt jodinntak. Det gjelder også brukere av kosttilskudd med jod, og de som spiser visse typer tang- og tareprodukter.
Helsedirektoratet og Mattilsynet vil sammen vurdere risikovurderingen fra VKM og ta stilling til mulige tiltak for å sikre befolkningen et tilstrekkelig inntak av jod, samtidig som risikoen for et for høyt inntak ikke øker.
Risikovurderingen ble overlevert tirsdag 26. mai. Se mer informasjon og rapporten hos VKM: Jodberikning – tilsetning av jod til salt.