Mer matolje, ost og margarin i 2013, mindre smør, fløte og sukker

​2013 var året vi spiste mer matolje, ost, margarin, frukt og bær og godteri. Rent sukker og honning har sammen med smør hatt den største nedgangen.​​​​​​​​​

Foto: Helsedirektoratet

Tallene fremkommer i Helsedirektoratets Utviklingen i norsk kosthold, en årlig statusrapport og presentasjon av nordmenns matvaner i året som gikk. Rapporten gir også tall tilbake til 50-tallet, og gir et bilde av hvilke trender som har preget det norske kostholdet over tid. Rapporten inneholder i tillegg de nyeste tallene fra Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser om matforbruk fra 2012.

– Statistikken spretter litt opp og ned fra år til år, men disse svingningene justeres ofte raskt. Det virkelig interessante er å se utviklingen over tid, slik at vi kan se på hvilke trender som må endres i et folkehelseperspektiv, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Aksen: Økning i prosent fra 2012 til 2013

For mye mettet fett

Andelen mettet fett i kosten gikk gradvis ned fra 1970 til 1990, men har igjen økt de siste ti-årene. Det er nå vesentlig høyere enn det Helsedirektoratet anbefaler. Økt forbruk av kjøttprodukter og fete meieriprodukter er viktige årsaker til dette.

– Det er fint at vi spiser mer matolje og mindre smør, sier Guldvog. -Det gir en bedre balanse i kostens fettsyresammensetning. Det er god dokumentasjon for at man kan redusere risikoen for hjertesykdom ved å bytte ut en del av det mettede fettet med flerumettet fett. Dessverre inneholder vårt kosthold betydelig mer mettet fett enn hva Helsedirektoratet anbefaler. Fete meieri- og kjøttprodukter er de største kildene til mettet fett, mens matoljer og fet fisk er gode kilder for gunstige flerumettede fettsyrer.

Mer frukt, mindre grønt

Forbruket av frukt og grønnsaker har økt betydelig over tid, men det er spesielt frukt og bær som trekker veksten i 2013. Omsetningen av grønnsaker har ikke vokst siste året.

– Bær er veldig interessant, sier Guldvog. –Næringen har gjort et systematisk arbeid med å gjøre bær lett tilgjengelig i butikk. Denne satsningen synes nå godt på statistikken, og det forteller oss at valgene produsentene og dagligvarehandelen gjør, har stor innflytelse på forbrukeren. Nå må vi se om samme jobben kan gjøres på grønnsaker, som er en hovedbestanddel i et helsefremmende Mer om kostråd i tråd med våre anbefalinger.

Heller fisk enn kjøtt

Nordmenns kjøttforbruk øker hvert år, og er omlag doblet siden syttitallet. Hvitt kjøtt øker mest, men rødt kjøtt står fremdeles for størsteparten av kjøttforbruket.

– Både av helsemessige og av miljømessige hensyn er det viktig at vi oftere finner alternativer til kjøtt. Et høyt inntak av rødt kjøtt øker risikoen for kreft i tykk- og endetarm, mens inntak av fisk minsker risikoen for hjerte- og karsykdom. Derfor er det uheldig at vi i gjennomsnitt spiser dobbelt så mye kjøtt som fisk.

– Heldigvis har fiskeforbruket økt noe de siste årene. Tilgjengelighet, kunnskap og lavere priser på f.eks. laks har gjort at særlig yngre i større grad velger laks.

Men fortsatt er det mange, og da særlig unge kvinner som spiser lite fisk. Det er ugunstig ettersom inntak av fisk kan bidra positivt til utviklingen av nervesystemet hos foster og spedbarn.

– De seneste oppsummeringene av nytte og risiko ved å spise fisk fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet fra desember er her gode nyheter. Komiteen konkluderer at det ikke er noen grunn til å si at kvinner i fruktbar alder og jenter bør begrense inntaket av fet fisk ut fra helsehensyn.

Ansvarlig: Helsedirektoratet Kontakt: 810 200 50
En laksefilet.