Spørsmål og svar om salt

Havsalt

Foto: Colourbox.com

Hvorfor bør vi spise mindre salt?

Et høyt saltinntak øker faren for høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, magekreft og mer. Et høyt saltinntak øker risikoen for høyt blodtrykk, som igjen øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Jo mer salt man spiser jo høyere blodtrykk kan man få. Dette gjelder både menn og kvinner - unge som gamle.  Denne sammenhengen ser man særlig hos de med høyt blodtrykk fra før, men også hos dem med normalt blodtrykk.

Hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken, og høyt blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorene for redusert helse - i Norge og de fleste andre land.

Inntak av salt, saltede og saltkonserverte matvarer øker risikoen for kreft i magesekken.

Inntak av bearbeidet kjøtt er en viktig kilde til salt i kostholdet. Inntak av bearbeidet kjøtt øker også risikoen for kreft i tykk- og endetarm.

Hvor mye er for mye salt?

Vi bør ikke spise mer enn 5 gram om dagen, ca. en teskje totalt. Nordmenn får i seg det dobbelte. Det øker risikoen for høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, magekreft og mer. 5 gram tilsvarer ca. en teskje salt.

Hva med barn og salt?

For barn fra 2 til 10 års alder bør saltinntaket begrenses til 3-4 gram per dag. For barn under 2 år bør saltinntaket være enda lavere.

Inntak av salt kan påvirke blodtrykket både i barndommen og senere i livet. I barnets første leveår bør en ikke salte babyens mat eller gi mat med mye salt.  Selv om du oppfatter maten som smakløst, er den ikke nødvendigvis smakløs for barnet. 

Etter hvert som barnet blir eldre, er det lurt å fortsette å begrense mengden av salt i maten, ikke minst for å unngå at de venner seg til et kosthold med et høyt saltinnhold.

Hvilket salt er sunnest?

Det er mengden natriumet i saltet som er knyttet til grad av helserisiko. Alle typer salt inneholder mye natrium – noen mer enn andre – og kan derfor ikke kalles sunne. Smaken er en annen sak. I salterstattere, er en del natrium byttet ut med andre mineraler som magnesium og kalium.

Kan man få i seg for lite salt?

Det er svært små sjanser for at friske personer med et normalt kosthold får i seg for lite salt. Problemet er at vi får i oss for mye. Det er særlig natriumet i salt som har dokumentert negativ helseeffekt.

Kroppen har behov for noe salt, ca. 1,5 gram (0,6 gram natrium) om dagen for at kroppen skal fungere optimalt.  Svetting som følge av langvarig fysisk aktivitet og høy temperatur, samt diaré, kan imidlertid føre til ekstra tap av natrium og dermed gi kortvarig behov for mer salt enn dette.

Det er publisert undersøkelser som viser at det kan være farlig å spise for lite salt. Stemmer dette?

Nasjonalt råd for ernæring har vurdert studiene og sier blant annet dette: Dagens saltanbefalinger bygger på totaliteten av det vitenskapelige grunnlaget, fra grunnforskning til kliniske og epidemiologiske studier. Resultatene fra PURE-studien og ABC-studien endrer ikke kunnskapsgrunnlaget for dagens anbefalinger om en gradvis reduksjon av saltinntaket i befolkningen til 5 gram per dag på lang sikt. Rapporten viser blant annet til at det er mange metodologiske utfordringer ved å vurdere sammenhengen mellom saltinntak og helseutfall i en befolkning, og at det er trolig denne type utfordringer som kan forklare de overraskende funnene i de to nevnte studiene. Rådets vurdering her: http://www.ernaeringsradet.no/?p=83

LHL har også kommentert Lancet-studien

Hvilke kost-nytte konsekvenser kan en reduksjon av salt ha?

Begrensning av befolkningens saltinntak er ifølge WHO ett av de mest kostnadseffektive tiltakene innen folkehelsearbeidet. En rekke beregninger har vist at selv en gradvis reduksjon i saltinntaket på 10-30 prosent kan gi betydelige helsegevinster, og være meget kostnadseffektivt. Analyser ut fra amerikanske og britiske forhold anslår at en reduksjon av saltinntaket med 3 gram per dag vil kunne minske antallet nye tilfeller av hjerte- og karsykdommer med omkring 10 prosent.

I Danmark, som er sammenliknbar med Norge, er det beregnet at hvis gjennomsnittlig saltforbruk reduseres med ca. 3 g/dag, kan Danmark unngå 1000 dødsfall hvert år, forvente 400 000 færre med forhøyet blodtrykk og spare 1-2 milliarder kroner på utgifter relatert til hjerte- og karsykdommer hvert år.

Hva er de største saltkildene?

Kjøttprodukter og brød- og kornvarer er blant de matvarene som bidrar med mye salt.

Industribearbeidede matvarer bidrar med 70-80 prosent av saltinntaket i gjennomsnittskosten. Fra rene råvarer får vi ca. 10 prosent. Salt som vi tilsetter i matlagning og ved bordet, bidrar med 10-15 prosent. Det kan dessuten være store forskjeller fra person til person i hvor mye salt man strør på maten.

De matvaregruppene som bidrar med mest salt er bearbeidede kjøttprodukter og brød- og kornvarer. Brød- og kornvarer inneholder ikke så mye salt per 100 gram, men siden vi spiser mye brød- og kornvarer, er dette en av de store kildene.  Andre kilder til salt er spisefett, pålegg, fiskeprodukter, ost og snacks. Blandingskrydder som for eksempel tacokrydder kan inneholde opp til 20 prosent salt.

Det kan være stor variasjon i saltinnhold innen samme matvaregruppe, så det lønner seg å lese varedeklarasjonen for å finne variantene med mindre salt. Lager du mat fra bunnen av har du større kontroll over saltinnholdet. Nøkkelhullet kan vise vei.

Hvordan måler man egentlig hvor mye salt man får i seg?

Den internasjonalt mest anerkjente metoden som brukes i forskning for å måle saltinntak, er å analysere hvor mye natrium vi skiller ut i urinen gjennom ett døgn/ utskillelsen i døgn-urin. Bakgrunnen for at man kan gjøre dette er at mesteparten av det natriumet man får i seg, skilles ut i urinen.

Et av tiltakene i Helsedirektoratets tiltaksplan for salt er å systematisere overvåkingen av saltinntak og saltkilder i befolkningen. Undersøkelser på saltutskillelse i urin inngår. Endringer i saltinnhold i matvarer og befolkningens kunnskap, holdninger og atferd til salt følges også løpende.

Hvordan samarbeider helsemyndigheter og matvareindustrien?

Matvareindustrien har over lang tid jobbet med å redusere salt i matvarer. To ulike grupper er etablert

Helseministerens næringslivsgruppe
Helseministeren har etablert en egen næringslivsgruppe på matområdet med representanter fra de største bransjeaktørene med formål å diskutere og sette i gang tiltak som kan bidra til å bedre kostholdet i tråd med kostanbefalingene og redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCDs). Reduksjon av saltinnholdet i matvarer var første sak i gruppen i 2015.

Saltpartnerskapet
Det ble i 2015 etablert et partnerskap mellom helsemyndigheter, matvare- og serveringsbransjen, frivillige organisasjoner og forsknings- og interessemiljøer der man gjennom en intensjonsavtale samarbeider om å saltinnhold i matvarer. Målet er 15 % reduksjon i befolkningens saltinntak innen 2018.

Partene er likeverdige aktører som forplikter seg gjennom en intensjonsavtale. En hovedoppgave for partnerskapet er å øke bevisstheten om at saltreduksjons gir bedre folkehelse. Det overordnede målet er å iverksette arbeidet med saltreduksjon i matvarer og servert mat for at 15 prosent reduksjon av saltinntaket i befolkningen nås innen 2018.

Partnerskapet har utarbeidet saltreduksjonsmål for ca. 100 ulike matvarekategorier, såkalte saltlister. Monitorering av saltinnholdet i matvarer, produktutvikling/forskning, kompetanseheving og informasjon til forbrukere er andre sentrale oppgaver for saltpartnerskapet.

Hvordan kan forbrukeren finne ut av saltinnholdet i produkter?

Salt oppgis per i dag enten som salt eller natrium, i gram per 100 gram.  Fra og med desember 2016 skal de aller fleste ferdigpakkede matvarer være merket med saltinnhold (jfr Matinformasjonsforordningen). De fleste matvarer oppfyller allerede dette kravet.

Dersom matvaren ikke har varedeklarasjon, kun ingrediensliste, kan en god pekepinn på saltinnhold være hvor langt ut i listen saltet er oppgitt – jo tidligere saltet står oppgitt, jo mer salt er det i maten.

Matvarer merket med Nøkkelhullet har mindre salt enn andre matvarer innenfor sin kategori, og kan gjøre handlingen enklere. I revidert nøkkelhullsforskrift som må følges fra og med september 2016, er kravene til maksimalt saltinnholdet strammet inn og det er innført krav til maksimalt saltinnhold i matvaregrupper som har hatt krav tidligere.

Mange aktører i matvarebransjen har inngått en intensjonsavtale med helsemyndighetene om å redusere saltinnholdet i en lang rekke matvarekategorier (over 100 matvaregrupper) for å bidra til 15 % reduksjon i befolkningens saltinntak innen 2018.

Ansvarlig: Helsedirektoratet Kontakt: 810 200 50
En laksefilet.