Transfettsyrer

Inntaket av transfettsyrer bør begrenses mest mulig og ikke overstige 1 prosent av energiinntaket (energiprosent). Kostens innhold av transfettsyrer er betydelig redusert de siste 30 årene og er nå mindre enn 1 energiprosent.

Hva er transfettsyrer?

Transfettsyrer dannes ved delvis herding (hydrogenering) av vegetabilske og marine oljer i industrien og ved bakteriell aktivitet i vommen hos drøvtyggere. Transfettsyrer finnes i industrielt produserte matvarer hvor man bruker delvis herdede oljer som en ingrediens, for eksempel i bakervarer, og naturlig i melk og kjøtt fra drøvtyggere som storfe og sau.

Umettede fettsyrer består av kjeder av karbonatomer med en (enumettede) eller flere dobbeltbindinger (flerumettede). I de fleste naturlig forekommende umettede fettsyrer er dobbeltbindingen i cisform. Umettede fettsyrer i transform har en mer utrettet struktur enn tilsvarende cis-fettsyrer, og får derved egenskaper liknende mettede fettsyrer1.

Transfettsyrer og helserisiko

Flere ekspertgrupper har vurdert sammenhengen mellom inntak av transfettsyrer og helse. Man konkluderer med at det er overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for at inntak av transfettsyrer øker risikoen for hjerteinfarkt, samt at utskifting av mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer reduserer risikoen for hjerteinfarkt.

Både transfettsyrer og mettede fettsyrer har ugunstige effekter på blodlipidene. Det er videre sannsynlig at inntak av transfettsyrer kan øke risikoen for metabolsk syndrom og type 2-diabetes.

Det er usikkert om det er forskjeller i helseeffekten av transfettsyrer fra drøvtyggere eller fra delvis herdet fett.

Anbefalinger om inntak av transfettsyrer

Norske helsemyndigheter anbefaler at inntaket av transfettsyrer begrenses mest mulig og ikke overstiger 1 prosent av energiinntaket. I tillegg har man presisert at inntaket av transfettsyrer fra delvis herdet fett bør begrenses mest mulig.

De norske anbefalingene er i tråd med anbefalinger gitt av Nordisk Ministerråd, Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs Food and Agricultural Organization (FAO).

Kostens innhold av transfettsyrer

Kostens innhold av transfettsyrer har de siste 30 årene minsket fra ca fire til under 1 energiprosent, ifølge anslag basert på Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser.

De viktigste årsakene til reduksjonen i kostens innhold av transfettsyrer er minsket margarinforbruk og forandringer i margarinens fettsyresammensetning. I løpet av de siste ti årene er innholdet av transfettsyrer redusert til et lavt nivå både i margarin og en rekke andre matvarer som tidligere inneholdt betydelige mengder transfett.

Inntak av transfettsyrer i Norge og andre land

Opplysninger om matvarers innhold av transfettsyrer fra en spørreundersøkelse blant norske produsenter i 2003 er, sammen med egne analysedata, brukt til å beregne inntaket av transfettsyrer på grunnlag av en nasjonal kostholdsundersøkelse.

Beregningene viste at det gjennomsnittlige inntaket av transfettsyrer var 1,6 gram per dag tilsvarende 0,6 prosent av det samlede energiinntaket.

De største bidragsyterne til transfettsyrer var

• meieriprodukter (50 prosent)
• kjøtt (19 prosent)
• gjærbakst og kaker (8 prosent) og
• brødvarer (7 prosent)

Matvarer som inneholdt delvis herdet fett bidro til sammen med omtrent 30 prosent av transfettsyreinntaket.

Det beregnede inntaket av transfettsyrer var på det samme lave nivå som i Middelhavslandene hvor  inntaket var 1,4 til 2,1 gram per dag (0,5-0,7 energiprosent) i 1990-årene 

I Danmark hvor man har innført regler som begrenser innholdet av industrielt produserte transfettsyrer til 2 gram per 100 gram fett er det gjennomsnittlige inntaket 1-2 gram per dag og mindre enn 1 energiprosent.

Det gjennomsnittlige inntaket av transfettsyrer i Norge er nå i tråd med Verdens helseorganisasjons (WHOs) anbefaling om at inntaket av transfettsyrer bør begrenses til mindre enn 1 energiprosent.