Smittestoffer

Kort om smittestoffer

Bakterier, bakterielle toksiner (gifter), virus, parasitter og prioner kan overføres med mat og vann og føre til sykdom. Smittestoffer i mat og vann er den viktigste kilden til alvorlige infeksjoner og epidemier verden over.

Bakterier er den hyppigst registrerte årsaken til alle matbårne sykdommer. I tillegg til de "tradisjonelle" bakteriene, er trusselen i stadig endring pga. nye eller kjente mikroorganismer som endrer karakter eller får ny betydning. WHO har utarbeidet en liste over mikroorganismer som må vies spesiell oppmerksomhet. På denne lista finnes blant annet Campylobacter, Listeria monocytogenes, Yersinia enterocolitica og EHEC (enterohemmorhagisk E. coli).

Petriskål med bakterier

Foto: iStockphoto

Mer om smittestoffer

Bakterier, parasitter, virus, sopp og prioner som kan smitte mellom dyr og mennesker kalles zoonotiske agens. Det pågår et betydelig arbeid både i Norge og store deler av verden for å overvåke, kontrollere og bekjempe infeksjoner og sykdommer forårsaket av slike smittestoffer. EU utvikler bestemmelser om særskilte kontrollprogrammer for zoonotiske agens og krever årlig rapportering og oppfølging av alle land i EØS-området. Eksempler på mat- og drikkevannsbårne zoonoser er salmonellose og campylobacteriose (skyldes bakterier), samt trikinose og cryptosporidiose (parasitter).

Bakterieskål, petri-skål

Illustrasjonsfoto

Foto: iStockphoto

Mat og drikke skal ikke inneholde så store mengder av smittestoffer eller giftstoffer fra mikrober at et normalt inntak kan være skadelig. Det er utarbeidet bestemmelser for hvilke ulike virkemidler myndighetene kan bruke for å hindre at helsefarlige produkter omsettes. I en del tilfeller er det utarbeidet særskilt regelverk, for eksempel for Salmonella. Det er imidlertid ikke alltid entydig hva som representerer helsefare. Da må myndighetene foreta en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfellet.

Matbårne sykdommer varierer med hensyn til inkubasjonstid (tiden fra smitte til sykdommen bryter ut), alvorlighetsgrad og omfang. Noen pasienter får så alvorlige symptomer at de må på sykehus. Alvorlige senvirkninger, kronisk sykdom og død kan også forekomme. De samfunnsmessige kostnadene ved mat- og vannbåren sykdom er høye.

Følgende årsaker antas å medvirke til spredning av næringsmiddelbåren sykdom:

  • Sentralisering av matproduksjonen og internasjonal omsetning av næringsmidler
  • Bruk av ny teknologi, utradisjonelle kombinasjoner av varmebehandling, atmosfære og temperatur, samtidig med langtidsoppbevaring av næringsmidler
  • Mindre opplæring og kunnskap om hygiene på kjøkkenet og rundt behandlingen av næringsmidler
  • Endringer i spisevaner til mer eksotiske og utradisjonelle matvarer som kan gi nye problemstillinger og introdusere nye typer smittestoffer
  • Økt reiseaktivitet
  • En økende andel av befolkningen som blir ekstra sårbar pga. høy alder, sykdom eller behandling som svekker kroppens naturlige forsvar

System for overvåking

Mattilsynet iverksetter hvert år en rekke kartleggings- og overvåkingsprogrammer for å skaffe informasjon om forekomsten av bestemte smittestoffer i noen utvalgte næringsmidler. Hensikten er å avdekke produkter som kan utgjøre en risiko og hindre at slike omsettes på det norske markedet.

Meldingssystem for mat- og vannbårne sykdommer

Folkehelseinstituttet har etter smittevernloven ansvar for å overvåke smittsomme sykdommer i Norge og bidra til den internasjonale overvåkingen. Alle tilfeller av meldingspliktige sykdommer rapporteres fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorier og leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet. Det finnes over 50 meldepliktige smittsomme sykdommer; mange av dem kan smitte fra mat, vann eller dyr. Folkehelseinstituttet - Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)

Mat- og vannbårne utbrudd

Ved lokale sykdomsutbrudd, begrenset til én enkelt kommune, samarbeider kommuneoverlegen og Mattilsynets distriktskontor om å finne årsaken til utbruddet og gjøre tiltak for å stanse en videre spredning av sykdommen. Mattilsynet har ansvaret for oppklaring og tiltak innen matkjeden (mat, vann og husdyr), mens kommuneoverlegen har ansvaret for oppklaringsarbeidet innen befolkningen. Dersom flere kommuner er rammet av et sykdomsutbrudd, er det nødvendig med en sentral ledelse og koordinering av oppklaringsarbeidet, og slike utbrudd defineres som nasjonale. Da vil Folkehelseinstituttet og Mattilsynets hovedkontor samarbeide om finne årsaken til utbruddet slik at det kan stanses.  

Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Mattilsynet etablert et Internett-basert system for utbruddsvarsling (Vesuv) der mat- og vannbårne utbrudd skal varsles. Les mer om Vesuv på  Folkehelseinstituttet - Utbrudd av smittsomme sykdommer

Ansvarlig: Veterinærinstituttet Kontakt: 23216000