Hvorfor er det så vanskelig å finne kilden når folk blir syke av E. coli?

E. coli er bakterier som eksisterer naturlig i tarmfloraen hos både dyr og mennesker. De aller fleste E. coli gir ikke sykdom hos mennesker, men noen undergrupper av bakterien kan gi sykdom. De E. coli som har evnen til å danne giftstoffet verotoksin (også kalt shigatoksin) kalles VTEC (eller STEC). Noen VTEC kan gi sykdom hos mennesker, blodig diaré og HUS, og betegnes som EHEC.

Diverse matprodukter blir sjekket for E. coli aven fagperson.

E. coli inndeles i O-grupper etter egenskaper på overflaten av bakterien. De fem O-gruppene som er mest kjent med tanke på EHEC-sykdom hos mennesker er O26, O103, O111, O145 og O157.

Av disse er E. coli O157 mest kjent. Den ble første gang påvist i forbindelse med et større utbrudd i USA i 1982 hvor 783 mennesker ble smittet via hamburgere fra en hurtigmatkjede. Bakterien er derfor også blitt kalt hamburgerbakterien.

Krevende detektivarbeid

Det kan være veldig vanskelig å finne kilden når folk blir syke av E. coli. Alle matvarer kan i utgangspunktet være forurenset med E. coli. Kjøtt kan for eksempel bli forurenset av avføringen fra dyr i slakteprosessen, avrenning fra beiter kan forurense vannkilder som igjen benyttes til vanning av grønnsaker. I tillegg kan mennesker også smittes ved direkte kontakt med dyrs avføring osv. Som regel må man ha mange syke personer og lete etter fellespunkter hos disse for å kunne finne en mulig smittekilde.

Å påvise sykdomsfremkallende E. coli i matvarer (eller miljøprøver) er vanskelig av flere årsaker. For det første, har de fleste sykdomsfremkallende E. coli ikke noen spesielle fenotypiske egenskaper som skiller dem fra alle andre E. coli som vil kunne være tilstede. E. coli O157 (”hamburgerbakterien”) har derimot en slik spesiell egenskap da den vokser med en annen farge på enkelte vekstmedier man benytter i laboratoriet, noe som gjør at den er enklere å identifisere enn mange andre sykdomsfremkallende E. coli.

Sykdomsfremkallende i lite antall

En annen årsak som vanskeliggjør arbeidet med å avdekke kilden i et sykdomsutbrudd er at E. coli kan være sykdomsfremkallende i et svært lite antall, så lite at det ikke er mulig å oppdage i matprøver. Mulighetene til å finne bakterien i en matprøve svekkes også ettersom tiden går fra bakterien havnet i matvaren. Grunnen er at bakteriene som i utgangspunktet var tilstede etter hvert vil dø. Hos syke mennesker kan det dessuten være at bakterien ikke lenger er tilstede selv om personen fortsatt er syk, og at man dermed ikke finner ut hvilken type E. coli som er årsak til sykdommen og dermed ikke vet hva man skal lete etter i matvarene.

Dersom man ikke vet hva man skal lete etter er det nærmest umulig å finne kilden. Da E. coli kan være tilstede i et veldig lite antall i matvaren, benyttes det i laboratoriet spesielle magnetiske kuler som er rettet mot O-gruppen på overflaten av bakteriene. På den måten kan man "trekke ut" - for eksempel E. coli O157 fra en matvare. Dessverre finnes det ikke slike magnetiske kuler for annet enn de fem mest kjente O-gruppene, så dersom det er en annen O-gruppe av E. coli som forårsaker sykdom er det enda mer krevende, nærmest umulig, å finne bakterien i mat eller miljø, og slik identifisere smittekilden.

Ikke all E. coli gir sykdom

Noe som ytterligere gjør det komplisert å påvise sykdomsfremkallende E. coli i laboratoriet, er at de forskjellige O-gruppene også finnes hos andre E. coli enn de som gir sykdom. Det vil si at man kan finne f. eks E. coli O103 i en matvare – men at bakterien ikke har evnen til å fremkalle sykdom.

Ansvarlig: Veterinærinstituttet Kontakt: 23216000