Barn, gravide og ammende bør ikke spise brun krabbemat

Krabbe (taksekrabbe) er populært å fangste og spise. Det foregår et kommersielt krabbefiske i Norge, men krabbefangst er for mange en hyggelig aktivitet knyttet til ferie ved sjøen.

Krabbens "lever"

Når man spiser krabbe, må man først fjerne magesekken, paven. Det sitter hvitt kjøtt i klørne og innenfor skallet i det som omtales som stø, bur eller hus. Inne i skallet finner vi også krabbens hepatopancreas. Dette brune organet tilsvarer leveren i høyerestående dyr. På samme måte som i lever, finner vi høyere innhold av fremmedstoffer i hepatopancreas hos krabben enn i muskel.

I Norge er det vanlig å spise brunmaten i krabbe i tillegg til klokjøtt og rogn. Brunmaten består av en blanding av hepatopancreas og kjøtt fra innsiden av skallet.

Brunmat kan ha mye fremmedstoff

Hepatopancreas i krabbe kan ha høye nivåer av dioksiner, dioksinlignende PCB og også kadmium.  I områder som er forurenset med dioksiner og dl PCB (for eksempel i Grenlandsfjordene) kan innholdet i hepatopancreas og dermed i brunmaten i krabbe bli svært høyt. Det er ikke fastsatt noen øvre grenseverdi for brunmat i krabbe. De grenseverdier som er satt gjelder bare for klokjøtt.

Undersøke mer

Mattilsynet skal i 2011 i samarbeid med NIFES gjøre en grundig undersøkelse fremmedstoffer i krabbe, og både klokjøtt og brunmat skal analyseres. Da vil vi få et bedre grunnlag for å gi råd til publikum.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har foreløpig laget en uttalelse om inntak hos voksne av dioksiner og dioksinlignende PCB fra krabbe. Når nye data foreligger, vil Mattilsynet be VKM om å utvide vurderingen til også å gjelde for barn og til å inkludere andre fremmedstoffer som kadmium.

Inntil nye data foreligger, gir Mattilsynet advarer barn og kvinner i fruktbar alder, herunder gravide og ammende om ikke å spise brun krabbemat på grunn av mulig høyt innhold av dioksiner og dl-PCB.