Hvor mye krabbe kan man spise?

Hvor mange krabber kan voksne spise i løpet av ett år uten helserisiko? Alt fra én til ubegrenset, avhengig av hvor krabben er fanget og om man spiser det brune krabbekjøttet eller ikke. Det kommer fram i en scenariofremstilling Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort på oppdrag for Mattilsynet.

Krabbe

 Foto: iStockphoto

Det er fastsatt øvre grenseverdier for dioksiner og dioksinliknende PCB i hvitt krabbekjøtt, men ikke for brunmat i krabbe.

- Hel krabbe består av en blanding av hvitt og brunt krabbekjøtt og vanligvis konsumeres begge typer forteller seniorrådgiver i Mattilsynet, Mette Kristin Lorentzen.

Mattilsynet ønsket derfor en veiledning fra faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i VKM om hvor mange hele krabber voksne kan konsumere i løpet av ett år før det tolerable ukentlige inntaket av dioksiner og dioksinliknende PCB overskrides.

Fra én til ubegrenset

Fremstillingen viser stor variasjon i antall hele krabber som trygt kan spises.

- I områder med mye forurensning av dioksiner eller PCB bør det ikke spises mer enn omtrent én krabbe i året, mens det i lite forurensede områder kan spises et nær sagt ubegrenset antall krabber hvert år uten fare for helseskade som følge av at vi har blitt utsatt for dioksiner eller PCB, sier Lorentzen.

Eksempelvis viser VKMs beregninger at i løpet av et år kan en person på 70 kg spise cirka ti hele krabber fanget ved Jomfruland, men kun én hel krabbe fra Frierfjorden før tolerabelt inntak av dioksiner og PCB overskrides.

Det er viktig å understreke at VKMs scenarioberegningene er grove anslag og at de gjelder kun for voksne.

- I konkrete tilfeller må det også tas i betraktning hvor mye dioksiner og PCB folk får i seg gjennom andre kilder. For noen befolkningsgrupper kan dette være høyere enn gjennomsnittet som ligger til grunn for de beregningene vi har gjort, sier Lorentzen.

- Det må også legges til at dersom man ikke spiser brun krabbemat, kan man trygt konsumere langt flere krabber, legger Lorentzen til.

Sjømat fra butikk og restaurant

All mat som man kjøper i butikk eller på restaurant skal overholde kravene i regelverket. Det har alle aktørene selvstendig ansvar for. Fisk og sjømat som man kan kjøpe i butikk eller på restaurant skal derfor ikke inneholde fremmedstoffer over grenseverdiene.

Om kostholdsråd fra Mattilsynet

Når det gjelder fiske og fangst til eget bruk, må fisker/konsument selv ta ansvaret for at maten er trygg. Mattilsynet gir råd som fritidsfiskere/ konsumenter av selvfangst fra forurensede havner og fjorder kan støtte seg til for å vurdere om sjømaten er trygg .

Mattilsynet gir også råd om å begrense inntaket av et næringsmiddel som er lov å omsette, dersom dette næringsmidlet bidrar betydelig til inntaket av fremmedstoffer og inntaket av fremmedstoffet er høyt sammenliknet med tolerabelt inntak.

Til sårbare grupper gir Mattilsynet følgende råd

Mattilsynets råd et at barn, kvinner i fruktbar alder, gravide samt ammende ikke bør spise brun krabbemat på grunn av mulig høyt innhold av dioksiner og dl-PCB.

Rådene omfatter ikke hvit krabbemat (i klør, ben og krabbehus) som har svært lavt fettinnhold og derfor inneholder lite dioksiner og PCB.

Råd i forbindelse med selvfangst

I tilknytning til sterkt forurensede områder langs kysten har Mattilsynet gitt spesielle råd til lokalbefolkningen angående inntak av fisk og skalldyr de selv fanger.

Tolerabelt ukentlig inntak

Tolerabelt ukentlig inntak (kalles TWI forkortet fra engelsk: tolerable weekly intake) sier noe om hvor mye et menneske kan få i seg av et stoff ukentlig gjennom et helt liv uten at det medfører helseskade.

Det tolerable ukentlige inntaket for dioksiner og PCB er satt med utgangspunkt i å beskytte fosteret, som er mer følsomt for skadelige effekter av slike miljøgifter enn barn og voksne. Tolerabelt ukentlig inntak av dioksiner og dioksinliknende PCB er 14 pg TEQ per kg kroppsvekt per uke.

Se: VKM: Scenariofremstilling av inntak av dioksiner og PCB fra krabbe