Mager fisk + melk = god jodstatus

Sjømaten er den matvaregruppen som inneholder mest jod i det norske kostholdet. Mengden jod i mager fisk som torsk, sei og hyse er omtrent dobbelt så høy som i fet fisk. Melk og melkeprodukter kommer på andreplass, og det er spesielt brunosten som inneholder mye jod.

Torsk med pseto og grønnaker

 Foto: Norwegian Seafood Council

Nordmenn spiser oftere melk og melkeprodukter enn fisk, så per i dag er meieriproduktene den viktigste jodkilden i det norske kostholdet. Egg inneholder litt jod og kommer på tredjeplass, mens andre matvaregrupper som frukt og grønnsaker, brød og kornvarer og kjøtt og kjøttprodukter inneholder veldig lite jod. Er du allergisk og ikke spiser verken sjømat eller melkeprodukter vil kosttilskudd med jod være et alternativ.

Jod fra maten du spiser er viktig for skjoldbruskkjertelens produksjon av stoffskiftehormoner gjennom hele livet. Disse hormonene er viktige for energiomsetningen vår, så det er alvorlig hvis kjertelen fungerer dårlig eller slutter å fungere. Spesielt gravide og ammende er sårbare for jodmangel fordi hormonene også sikrer utvikling av hjerne og sentralnervesystem hos foster og barn. I Norge tas det derfor blodprøve av alle nyfødte for å undersøke medfødt jodmangelsyndrom.

Ditt daglige jodinntak bør være noenlunde likt hver dag. Anbefalt inntak er 150 mikrogram per dag fra vi er 10 år og oppover. Dette tilsvarer kun en teskje med jod i løpet av et helt liv. I følge verdens helseorganisasjon er jodmangel likevel den viktigste årsaken til hjerneskade globalt. Dette kan forebygges gjennom økt jodinntak. Heldigvis har det vært en betydelig reduksjon av alvorlig jodmangel i mange land de siste tjue årene, men tall fra 2017 viser likevel at mange gravide har et for lavt jodinntak (PDF).

Vi mangler i dag studier av jodstatus i representative utvalg av befolkningen i Norge. Men publiserte studier blant mer enn 60 000 gravide i den norske mor og barn undersøkelsen viser imidlertid et urovekkende lavt jodinntak hos denne sårbare gruppen. I tillegg viser en nylig publisert studie blant ammende mødre i Oslo at jodinnholdet i morsmelken er lav. Forskning ved NIFES viser også at gravide og ammende har for dårlig jodstatus.

Vi vet at alvorlig jodmangel kan medføre alvorlige skader på hjernens utvikling og funksjon hos barnet, men hvilken betydning mild eller moderat jodmangel kan ha for barnets utvikling er ikke så godt kjent. Dette er noe NIFES sammen med andre forskningspartnere har fokus på, og vil forske videre på i årene som kommer.

I studien «Mammas mat» har gravide deltakere spist 400 gram torsk i uken i 16 uker i løpet av svangerskapet. NIFES har tatt prøver av deltakerne i graviditeten, og prøver av mor og baby ved tre- og seksmånedersalder. I tillegg skal det tas en test av baby ved 11-månedersalder for å vurdere barnets utvikling. Målet med studien er å se om jodstatus kan ha en effekt på barnets utvikling.

Rapporten om jodstatus i Norge fra Nasjonalt råd for ernæring fra 2016 konkluderer med at nasjonale myndigheter bør igangsette tiltak som sikrer tilstrekkelig jodstatus i hele befolkningen og spesielt i blant kvinner i fertil alder, gravide, ammende og små barn. Et viktig skritt i retning av en bedre jodstatus vil være å sørge for daglig inntak av sjømat og melkeprodukter.

For mer informasjon om forskningsarbeidet, kontakt Havforskningsinstituttet (HI) ved Lisbeth Dahl.