Alt om jordskokk på et sted
Bioforsk har nå samlet all kunnskap om jordskokk på et nettsted. Du kan lese om plantens opprinnelse, historie, biologi og om hvordan det satses på dyrking av jordskokk i Norge. Dyrking, produksjon og salg, veiledning for hobbydyrkere, nettverk for yrkesdyrkere, helseeffekter, tilberedning og bruksområder er også med.
Det er forsker Randi Seljåsen ved Bioforsk Øst Landvik som har samlet all denne informasjonen på ett nettsted. Internettsiden er etablert for å lette informasjonsutveksling mellom forskere, veiledere og dyrkere samt for å nå ut med informasjon til konsumentene, sier hun.
Næringsinnhold
- Jordskokk er rik på jern og inneholder en del kalsium og magnesium samt C-vitamin, sier Seljåsen. Det som er spesielt interessant med jordskokk er at den inneholder stoff som letter opptak av kalsium og stimulerer syntese av B-vitaminer i tarmen. Hos jordskokk kommer 93 % av energien fra karbohydrater og 1,5-3 % er ufordøyelige og kan klassifiseres som fruktfiber. To knoller jordskokk tilsvarende 150 g kan dekke 30 % av dagsbehovet for jern, 20 % av kaliumbehovet, 10 % av behovet C-vitamin og Nicain samt 20 % av behovet for Thiamin.
Tilberedning og bruksområder
Jordskokk har en frisk og særegen nøtteaktig smak. Knollene er saftige og sprø og særlig velegnet til råkost og som snacks. De kan kokes hele og brukes som potet eller som spennende bestanddel i puréer, supper og stekte retter. Som ingrediens i wok minner de om vannkastanje i form og konsistens, men har en mer karakteristisk smak. I bakverk kan jordskokk besørge søtsmaken ved at hvetemelet erstattes med 18- 50 % puré av jordskokk. På nettsiden finner du lenker til oppskrifter på jordskokk brukt i supper og andre retter, eller kan det friste med helstekt indrefilet med oksehale- og jordskokkragu?
Jordskokk i Norge
Jordskokk er kjent som en utsøkt grønnsak og mye brukt av restaurantbransjen. Denne spesielle grønnsaken finnes foreløpig bare i større dagligvarekjeder med bredt utvalg og i noen helskostbutikker. Hovedsakelig tilbys det importert jordskokk. Planten er imidlertid grei å dyrke de fleste steder i landet, selv om avlingene på de sortene vi har i dag avtar jo lenger nord i landet man kommer. Det er nå flere norske produsenter som er med i Bioforsks dyrkernettverk på jordskokk og har startet produksjon for direktesalg til forbrukere, restauranter og enkelte mindre grossister (se nettsiden for oversikt over produsenter). All norsk jordskokk produseres i dag uten bruk av sprøytemidler og en stor del av produksjonen er økologisk. Det satses på topp kvalitet og friske varer. Det tilbys kjølelagret og nyhøstet norsk jordskokk i perioden september til mai. Produksjonen begrenses foreløpig av etterspørselen. Ingen av de store grossistene eller kjedene har foreløpig tegnet kontrakt med norske produsenter, men det forventes at dette vil skje i takt med at forbrukerne blir gjort kjent med jordskokkens gode smaksegenskaper og helsefortrinn. Det at vi i dag har en smakfull norsk sort med enda jevnere knollform enn den importerte gjør at vi nå kan konkurrere bra på kvalitet.
Ved Bioforsks avdeling på Landvik i Grimstad finnes det en samling med 40 kloner av jordskokk som er samlet inn fra hele Norden i regi av Nordisk Genbank. Det er stor interesse for å undersøke dette materialet nærmere med tanke på innhold av gunstige karbohydrater, avlingspotensial og smak for å finne frem til en sort som egner seg for kommersiell dyrking her til lands. Vi har i dag kommet frem til noen lovende sorter i dette materialet. Vi har nå en smakfull norsk jordskokkvariant (’Elverum’) med jevn og fin knollform omtrent som en mandelpotet. Det prøves også ut utenlandske sorter under norske forhold. En stor del av Bioforsks satsning på jordskokk er finansiert gjennom et prosjekt på økologisk dyrking av jordskokk finansiert av Statens Landbruksforvaltning i tillegg til at det er lagt inn egne midler. Dyrkerne bidrar med medlemskontingent i nettverket og ved å dele sine erfaringer med hverandre. Ernæringsfysiologiske studier av jordskokk i tilknytning til helse vil være et viktig ledd i å øke kunnskapen om potensialet til denne spennende grønnsaken, avslutter Seljåsen.