Får vi snart kjøpt ramsløk på torvet?

Vikingene spiste trolig ramsløk og under krigen ble den solgt i grønnsaksbutikker i Oslo. En samling ramsløk fra ulike steder i landet er i 2013 undersøkt for ulike egenskaper av betydning for eventuell dyrking av ramsløk i Norge.

Ramsløk

Foto: MetteThomsen, NIBIO

Ved NIBIO Apelsvoll finnes en samling kloner av ramsløk (Allium ursinum) som er samlet inn fra ulike steder i Norge. Det er ikke så mange ville planter i norsk flora som kan kalles grønnsaker, men ramsløk er en av dem som det er økende interesse for og etterspørsel etter. Samlingen på Apelsvoll inngår i Genressurssenterets nettverk av bevaringssamlinger for genressurser av betydning for Norge.

Potensiale for dyrking

Genressurssenteret får ofte spørsmål om hvor ramsløk vokser fra personer som vil ut å høste planter til eget bruk. Og selv om ramsløk ikke er noen spesielt sjelden plante kan en godt tenke seg at populasjoner kan bli truet dersom det blir storstilt høsting av planter fra naturlige plantebestand. Blomsterende ramsløk. Bladene på ramsløk kan ligne på bladene til den giftige liljekonvallen, men kjenner du løklukten kan du ikke ta feil.

Den store interessen tyder imidlertid på at det kan være et marked for produksjon og salg av ramsløk. For å klarlegge muligheter for dyrking undersøkes kvalitet og utvikling hos kloner som er samlet fra kyststrøk fra Vestfold til Møre og Romsdal. Et par kloner fra Sverige og Danmark er også med, for å få en lengre nord-sør gradient i forsøkesfeltet.

Vokser langsomt

Løkene ble samlet og satt i potter i 2007 og 2008 og plantet ut på felt høsten 2009. Ramsløk vokser sakte, og det har derfor tatt noen år før de første registreringene kunne gjøres sommeren 2013.

Observasjonene tyder på at kloner fra sørlige strøk blomstrer mindre enn planter som kommer lenger nordfra. Kanskje får planter fra sør for lang dag eller ikke den optimale temperatur på Apelsvoll i Oppland? Det er også gjort registreringer av skuddvekst, noe som er en viktig indikasjon på hvor produktive plantene er.

Forsøkene fortsetter neste år med undersøkelser av hvilke kloner som egner seg best for dyrking i aktuelle dyrkingsområder. Forsøkene omfatter også undersøkelser av hvordan ramsløk reagerer på gjødsling og hvordan tilveksten reagerer på høsting av bladmasse. Prosjektleder på Apelsvoll er Mette G. Thomsen.

Generelt om ramsløk

Ramsløk er en meget gammel kulturplante i Norge, kjent for sin sterke lukt og smak og likheter med hvitløk. Ramsløk har mange navn i forskjellige land, som også forteller om hvem der har spist den. Eksempler er bukke-løk (Buck rams), grise-løk (Hog garlic) og bjørne-løk (Bärenlauch).

Vi vet at vikingene brukte løk, og kanskje hadde de ramsløk med på tokt. Her til lands er det kjent at både kyr og geiter liker ramsløk, hvilket derfor også har gitt muligheten for navneforvirring da den noen plasser er kalt geitrams. Ramsløk ble tidligere brukt mot blant annet innvollsormer og er i likhet med hvitløk kjent for sin antimikrobielle virkning.

Og for ordens skyld; Genressurssenteret har ikke oversikt over hvor ramsløk vokser vilt i Norge og gir heller ikke ut slik informasjon. Vi håper derimot på at ramsløk, med opphav i vill norsk flora, snart skal bli å få kjøpt på torg og i butikker, både som råvarer til matlaging og som levende planter til dem som vil dyrke planter selv.

Tekst: Åsmund Asdal og Mette G. Thomsen, NIBIO

Ansvarlig: NIBIO Kontakt: 03 246
En bananklase