Mindre transfett i norsk kosthold

Inntaket av transfettsyrer har minsket betydelig de siste tretti årene og er nå på anbefalt nivå.

En stabel med kjeks på hvit bakgrunn.

Foto: iStockphoto

Kostens innhold av transfettsyrer har de siste tretti årene minsket fra omtrent 4 til under en prosent av kostens energiinnhold ifølge anslag basert på Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser 1975-2009. Også Matforsyningsstatistikk for 2011 viser det samme.

For tretti år siden var margarin den største kilden til transfett i norsk kosthold. De viktigste årsakene til reduksjonen i kostens innhold av transfettsyrer siden 1970-årene er redusert margarinforbruk samt forandringer i margarinens fettsyresammensetning.  I dagens kosthold er meieriprodukter og kjøttvarer de største kildene til transfett.

I begynnelsen av 1990-årene ble det reist mistanke om at transfettsyrer som oppsto ved delvis herding av oljer fra planter og fisk hadde ugunstig virkning på hjertehelsen. Myndigheter og produsenter tok problemet på alvor. I løpet av fem til ti år hadde norsk matvareindustri, etter råd fra helsemyndighetene, redusert transfettinnholdet betydelig i norskproduserte matvarer. Arbeidet med å redusere innholdet av transfettsyrer i matvarene har fortsatt siden. De fleste matvarer på det norske markedet fra norske produsenter og importører har nå et lavt innhold av transfettsyrer.

En omfattende kartlegging av innholdet av transfettsyrer i matvarer på det norske markedet i 2003 viste at norsk matvareindustri fortsatt arbeidet med å redusere innholdet av transfett i sine produkter. Noen varer, som visse typer mikro-popkorn, kaker og kjeks, inneholdt mye transfett.

I 2007 analyserte Mattilsynet tjue produkter som var hyppig brukt blant sør-asiatiske innvandrere i Oslo, ut fra mistanken om at disse kunne inneholde mye transfett. Man tok prøver i butikker og analyserte innholdet av transfettsyrer i importerte oljer, vegetabilsk fett, kavring, kjeks og andre tillagede produkter. I de fleste av prøvene var innholdet av transfettsyrer på nivå med kravene i det danske regelverket fra 2004, det vil si at transfett utgjorde mindre enn 2 prosent av fettinnholdet. Noen varer hadde høyere innhold av transfett enn dette.

Internasjonalt samarbeid

Verdens helseorganisasjon (WHO) arbeider globalt for at inntaket av transfettsyrer fra industrielt bearbeidet fett skal minske.

I noen deler av verden bruker man fortsatt betydelige mengder delvis herdet fett i matvareproduksjonen og befolkningene har et alt for høyt inntak av transfett. Vi kan derfor ikke utelukke at noen av de varene som importeres til Norge kan inneholde betydelige mengder transfett. De som er så uheldige at de spiser mye av slike varer kan få et inntak av transfett som er høyere enn anbefalt.

Derfor støtter Helsedirektoratet initiativ som har som mål å begrense bruken av delvis herdet fett i matvareproduksjonen globalt, slik som WHO anbefaler. F.eks. med regler for innhold av transfettsyrer i matvarer, slik Danmark og noen andre land har innført.

Danske myndigheter innførte i 2004 krav om at innholdet av transfettsyrer i oljer og fett ikke skal overstige 2 g per 100 g olje/ fett, unntatt for naturlige forekommende transfettsyrer.

I kriteriene for det fellesnordiske matsymbolet Nøkkelhullet  er det krav om at oljer og/eller annet fett som brukes i fremstilling av nøkkelhullsmerkede matvarer ikke kan inneholde mer enn 2 g industrielt fremstilte transfettsyrer totalt per 100 g olje og/eller fett.

Merking av transfett er frivillig

Undersøkelsen uført av Mattilsynet og Helsedirektoratet i 2003 viste at innholdet av delvis herdet fett angis ulikt i næringsdeklarasjonen, og at det ikke blir opplyst om hvor mye transfettsyrer varene inneholder. Det er fortsatt vanskelig for forbrukerne å finne ut om hvor mye transfett en matvare inneholder utfra varedeklarasjonen.

Per i dag er det ikke krav om merking av innholdet av transfett i merkeregelverket i EU eller i Norge. I forbindelse med det nye merkeregelverket i EU skal EU-kommisjonen innen desember 2014 utarbeide en rapport om transfettsyrer i næringsmidler på EU-markedet og i EU-befolkningens kosthold. På bakgrunn av denne rapporten skal det vurderes om transfettsyrer skal reguleres og i så fall hvilken form en eventuell regulering på dette området skal ha - merking eller restriksjoner.

Helsedirektoratet ønsker bedre informasjon om innholdet av transfett i matvarer og har gitt innspill om dette i forbindelse med utvikling av internasjonalt regelverk for matinformasjon.

Sammenligning med andre land

I et europeisk samarbeidsprosjekt beregnet man inntaket av transfettsyrer på grunnlag av nasjonale kostholdsundersøkelser og analysedata fra midten av 1990-årene. Beregningene viste at inntaket av transfett var lavest i Middelhavslandene med 1,4 - 2,1 g/d (0,5-0,7 energiprosent). Etter Island og Nederland var inntaket av transfettsyrer den gang høyest i Norge 4 g/d (1,5 energiprosent). I Danmark var inntaket 2,6 g/d (1 energiprosent). Nyere anslag tyder på at det gjennomsnittlige inntaket i Danmark er 1-2 g/d og mindre enn 1 energiprosent.

Opplysninger om matvarers innhold av transfettsyrer fra en spørreundersøkelse blant norske produsenter i 2003 ble, sammen med egne norske analysedata, brukt til å beregne inntaket av transfettsyrer på grunnlag av en nasjonal norsk kostholdsundersøkelse.

Beregningene viste at det gjennomsnittlige inntaket av transfettsyrer var 1,6 g/d tilsvarende 0,6 prosent av det samlede energiinntaket. De største bidragsyterne til transfettsyrer var meieriprodukter (50 %), kjøtt (19 %), gjærbakst og kaker (8 %) og brødvarer (7 %). Matvarer som inneholdt delvis herdet fett bidro tilsammen med omtrent 30 % av transfettsyreinntaket.

Det beregnede inntaket av transfettsyrer i Norge 2003 var på det samme lave nivået som i Middelhavslandene i 1990-årene.

Ansvarlig: Helsedirektoratet Kontakt: 810 20 050