Mange feilaktige ernærings- og helsepåstander i dagligvarer

Mattilsynet har avdekket mange feil ved bruk av ernærings- og helsepåstander i merking av matvarer som inngår i vårt daglige kosthold.

Et merke der det står: "Uten tilsatt sukker"

Illustrasjonsfoto

Ernærings- og helsepåstander er frivillige opplysninger som gis i forbindelse med markedsføringen av næringsmidler. Eksempler på ernæringspåstander kan være at produktet er merket «sukkerfri» eller «høyt innhold av flerumettet fett». Eksempler på helsepåstander kan være «kalsium bidrar til å opprettholde normale knokler» eller «Vitamin D er nødvendig for at barns bein skal vokse og utvikles normalt».

I et nasjonalt tilsynsprosjekt som omfattet 10 ulike matvaregrupper, ble det avdekket feilaktig bruk av ernærings- og helsepåstander på 133 av totalt 263 produkter. 84 av de 130 produsentene eller importørene som ble undersøkt i prosjektet ble tatt for feil merking, enten på selve produktet eller i markedsføringen. Dette utgjorde totalt 140 varsel om vedtak, men ingen av vedtakene førte til omsetningsforbud for produkter omfattet av tilsynet. Matvaregruppene som var omfattet av dette nasjonale tilsynsprosjektet var blant annet brødvarer, drikkevarer, kjøttprodukter, kornvarer, meieriprodukter, olje- og margarinprodukter, sjømat, syltetøy og nøtter, snacks og godteri.

Mangelfull  kompetanse

- Prosjektet og dets resultater bekrefter at dette er et vanskelig regelverk for virksomhetene. Vi ser at det er vilje til å rette opp påpekte feil, men etterlevelsen av regelverket både kan og må bli bedre. Resultatene tyder på til dels manglende kompetanse om regelverket for bruk av ernærings- og helsepåstander. Virksomhetene bør gjennomgå sine rutiner for å sikre at de har et system som sørger for at bruken av ernærings- og helsepåstander om sine produkter er i samsvar med regelverket, sier Merethe Steen, seksjonssjef i Mattilsynet.

Utvalget av produkter ble gjort etter prinsippet om risikobasert tilsyn, det vil si at Mattilsynet undersøker produkter hvor det er forventet å finne flest feil for vurdering. Det ble tatt ut varer fra både produsenter og importører, og produktene ble vurdert opp mot 15 ulike bestemmelser i regelverket for bruk av ernærings- og helsepåstander.

Feil på halvparten av produktene

I Mattilsynets undersøkelse, som ble gjennomført i 2014, ble det avdekket at om lag halvparten av de undersøkte matvarene hadde brudd på en eller flere av de konkrete bestemmelsene som ble vurdert. Dette gjaldt for over halvparten av brødvarene, og for 9 av 13 produkter kategorisert som snacks, nøtter og godteri. Et av fem produkter var feilmerket med hensyn til bruk av ernæringspåstander, og om lag to av fem produkter brukte en ikke godkjent helsepåstand, brukte en godkjent helsepåstand på feil måte, eller manglet de tilleggsopplysninger som kreves ved bruk av helsepåstander.

Første gang med nasjonalt tilsyn

Dette er første gang Mattilsynet gjennomfører et slikt nasjonalt tilsynsprosjekt om bruk av ernærings- og helsepåstander. I første omgang vil Mattilsynet følge opp de virksomhetene der det er påvist feil og mangler i merkingen. I oppfølgingen av prosjektet vil Mattilsynet også kontakte enkelte virksomheter for å justere opprinnelig virkemiddelbruk der dette eventuelt er påkrevet. På sikt vil Mattilsynet fortsette sitt fokus på merking, blant annet gjennom lignende prosjektbaserte tilsyn. 

Bestemmelsene i påstandsforordningen har et til dels høyt detaljeringsnivå, med krav til tilleggsopplysninger, og hvor og hvordan disse opplysningene skal (i noen tilfeller bør) plasseres i forhold til andre opplysninger. Dette er krevende både for virksomhetene som skal følge regelverket, og inspektørene som skal kontrollere etterlevelse.

Resultater fra prosjektet

  • 130 virksomheter fikk besøk i løpet av tilsynsperioden. Av disse fant mattilsynet feil bruk av ernærings- og helsepåstander hos 84 virksomheter (hhv. 71 produsenter og 13 importører).
  • Om lag halvparten av de 263 produktene som ble undersøkt hadde ulovlig eller mangelfull merking angående ernærings- og/eller helsepåstander. Antall produkter med ett eller flere avvik i forhold til de bestemmelsene som det ble ført tilsyn med var 133.
  • Antall og type brudd på regelverket varierte noe mellom de ulike varegruppene som ble undersøkt. For eksempel var andelen brudd på regelverket større blant utvalget i brødvaregruppen og i gruppen for snacks, nøtter og godteri. Et av fem produkter var feilmerket med hensyn til bruk av ernæringspåstander og om lag to av fem produkter brukte en ikke godkjent helsepåstand, brukte en godkjent helsepåstand på feil måte, eller manglet de tilleggsopplysninger som kreves ved bruk av helsepåstander
  • Det ble registrert flest avvik på den bestemmelsen som sier at vage, uspesifikke påstander som for eksempel «sunt og godt» eller «godt for magen» ikke kan brukes uten at det også brukes en mer spesifikk påstand som forteller hvilken bestanddel det er som gjør produktet sunt og godt, og hvorfor. Det er bare påstander godkjent av EU-Kommisjonen som kan brukes. En tredjedel (86 av 263) de produktene som inngikk i prosjektet hadde dette avviket.
  • Et av fem av produktene (53 av 263) brukte en ikke tillatt ernæringspåstand, eller brukte en tillatt ernæringspåstand på feil måte.

Fakta om regelverket

Bruk av ernærings- og helsepåstander ved merking, presentasjon eller reklame er frivillig, men dersom slike påstander benyttes skal disse være i tråd med de krav som stilles i den såkalte påstandsforordningen, knyttet til Lov om matproduksjon og mattrygghet mv, § 10. (matloven).  Når virksomheter velger å gi påstander om sine produkter skal disse være i henhold til regelverket. Ansvaret for korrekt merking, inkludert markedsføring via internett, ligger hos den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket, produsenten eller importøren.

Bruk av påstander om matvarers egenskaper har etter hvert blitt vanlig i merking og markedsføring av matvarer. Utover å kontrollere etterlevelse av regelverket, har en overordnet målsetning for Mattilsynet vært å bevisstgjøre norske virksomheter om at når de velger å bruke ernærings- og helsepåstander om sine næringsmidler, må de også sørge for å følge regelverket for bruk av slike påstander for å hindre at forbrukeren blir villedet med hensyn til hvilke egenskaper de ulike matvarene har. 

Kun tillatte ernæringspåstander, og godkjente helsepåstander kan brukes, og da bare dersom de generelle og spesifikke kravene i regelverket for ernærings- og helsepåstander er oppfylt. Helsepåstander må være godkjent av EU-kommisjonen før de kan brukes. Bare påstander som er tilstrekkelig vitenskapelig dokumentert blir godkjente. Der det er brudd på reglene må virksomheten endre merkingen eller sammensetningen av produktet, eller de kan velge å slutte med produksjon/import av varen.

Se Mattilsynet: Sluttrapport nasjonalt tilsynsprosjekt ernærings- og helsepåstander 2014

Kontakt:
Pressevakt i Mattilsynet, mobil 469 12 910 eller kommunikasjon@mattilsynet.no
Andre henvendelser, kontakt Mattilsynets nærmeste avdelingskontor, tlf.:22 40 00 00

Ansvarlig: Mattilsynet Kontakt: 22 40 00 00
Logo Nøkkelhullet