Gir utmarksbeite bedre melk og kjøtt?

Det som er sikkert er i alle fall at både melk og kjøtt blir påvirka av hvordan dyr lever og hva de spiser. Bare tenk på oss sjøl, arten Homo sapiens, hvor oppmerksomme ammende mødre er på hva de eter, fordi de så tydelig erfarer hvordan det påvirker morsmelka og barnet som drikker den.

Når det gjelder utmarksbeite kan det være både fordeler og ulemper når det gjelder kvaliteten av melk og kjøtt. En fordel er at dyra får mer mosjon. Det er bra for utviklinga av muskler og fordelinga av fettet i kjøttet. Det blir mer av det såkalte intramuskulære fettet (bedre ”marmorering”). På dyr som bruker musklene mindre, vil fettet avleire seg mer mellom musklene, og vi får sånne hvite fettrander.

Hva slags planter kua spiser har også noe å si for kvaliteten. Forskere på Bioforsk Økologisk har særlig sett på hvordan rødkløver ser ut til å gi en gunstigere sammensetning av fettsyrer i melka. Litt enkelt sagt: Desto mer rødkløver desto mer av de flerumetta fettsyrene. Rødkløver er en svært viktig vekst i økologisk drift, både på inn- og utmark. Den bidrar nemlig til biologisk nitrogenfiksering. Her får vi altså to fluer i en smekk: Nitrogengjødsel (som erstatter kunstgjødsla) og sunn melk! Et problem på utmarksbeite er faren for smaksfeil på melka. Det kan skyldes at dietten har for lite energi (beite er for skrint) og spesielle planter som dyra har spist (for eksempel ramsløk, som gir løksmak på melka).

Ellers kan vi jo si, som forskere alltid pleier å si, at vi trenger mer ressurser og tid til å undersøke dette med sammenhengen mellom måten vi driver landbruket på og kvaliteten på de produktene som produseres. Dersom vi for eksempel kan påvise at melk produsert på den og den måten har et naturlig høyt innhold av omega-3-fettsyrer, så vil kanskje forbrukeren gjerne betale mer for 1 liter av denne melka enn 2 liter av den ordinære melka?