Flest alvorlige allergiske reaksjoner mot peanøtter og trenøtter

De hyppigste årsakene til allergiske reaksjoner som meldes til Matallergiregisteret er mot peanøtter og trenøtter som utgjør henholdsvis 21 prosent og 28 prosent av totalt antall meldinger.

PeanøtterFoto: www.frukt.no

Fakta om Matallergiregisteret

Matallergiregisteret er et frivillig meldesystem for alvorlige allergiske reaksjoner på mat. Registeret drives av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Registeret baserer seg på innrapportering fra allmennleger, poliklinikker og akuttmottak.

Definisjonen på "alvorlig reaksjon" er der det har vært nødvendig å søke lege innen 24 timer etter inntak av maten som man tror var årsak til reaksjonen.

Folkehelseinstituttet analyserer blodprøve/serumprøve fra pasienten. IgE-antistoffer mot mer enn 170 forskjellige matekstrakter undersøkes.

Veterinærinstituttet analyserer en matvare der man har mistanke om at matvaren inneholder allergener som ikke skal være tilstede i produktet. Basert på resultatene vurderer Mattilsynet behovet for å iverksette tiltak mot matvareprodusenten, eller gå ut med advarsel til publikum mot spesielle produkter.

Proteiner fra peanøtt er de mest potente matallergenene som forårsaker flest allergiske reaksjoner i den vestlige verden. Pasienter som er sensibilisert mot peanøtt utgjør 21 prosent av alle meldingene som er innmeldt til registeret. Ved å måle spesifikke IgE antistoffer mot isolerte peanøttallergener, såkalte komponenter, kan man skille mellom alvorlig peanøttallergi og mindre alvorlige kryssreaksjoner på grunn av primær pollenallergi.

Komponentbaserte analyser viser at det er de små barna som oftest er sensibilisering mot de stabile lagringsproteinene i peanøtt, som forårsaker alvorlige reaksjoner. Det labile bjørkepollenhomologe proteinet i peanøtt, som ofte gir mildere reaksjoner, øker derimot med alderen, fra 6 år og oppover. Komponentbaserte analyser kan således bidra til forbedret diagnostikk og gi viktig informasjon til pasienten.

I Matallergiregisteret er det også registrert flere meldinger om tilfeller av peanøttallergikere som på grunn av kryssreaksjoner har reagert allergisk overfor mat som ikke inneholder peanøtter. Det har vist seg at maten inneholdt frø fra planter fra samme familie som peanøtt (erteblomstfamilien). Eksempler på dette er lupin og bukkehornskløver. Lupin, som ble tatt i bruk for mer enn 10 år siden, blandes i hvetemel og brukes i bakervarer på grunn av sine gode bake-egenskaper. Bukkehornskløver brukes som en smakstilsetning i sauser og krydderblandinger som for eksempel karri.

Det er registrert en økning i bjørkepollenallergi de siste årene, med påfølgende kryssreaksjoner mot plantemat generelt og mot hasselnøtter spesielt. En bjørkepollenallergiker kan reagere med symptomer som gir kløe/opphovning i øyne munn og svelg ved inntak av for eksempel en kake, sjokolade eller is med hakkede nøtter i. Kryssallergier gir som oftest mildere reaksjoner enn en primærallergi, men av og til forekommer også sterkere reaksjoner.

Små barn reager på egg og melk

Matallergiregisteret viser at mange barn mellom 0 og 5 år får matallergi. Små barn har ikke fullt utviklet immunsystem og kanskje derfor reagerer de noen ganger allergisk allerede første gang de får matvaren.

- Reaksjoner mot egg og melk er vanlig hos barn, men disse allergiene vokser de som oftest av seg innen skolealder. Nøtter og særlig peanøtter er også viktige allergener hos barn, sier Namork på Folkehelseinstituttet.

Andre matvarer som kan gi reaksjoner hos barn og voksne er hvete, skalldyr, selleri og fisk, men det er er kun noen få rapporterte tilfeller av fiskeallergi.

Bidrar til økt sikkerhet for allergikere

Matallergiregisteret ble etablert for å få bedre kunnskap om og styrke overvåkingen av mat som kan framkalle allergi. Økt kunnskap om hvilke stoffer og matvarer som kan føre til alvorlige allergireaksjoner vil blant annet føre til bedre merking av matvarer, og dermed økt sikkerhet for personer med matallergi.

Det er trolig en god del tilfeller av alvorlige allergiske reaksjoner som ikke blir meldt til Matallergiregisteret. Underrapporteringen kan skyldes at det er frivillig å melde inn til registeret, og en årsak kan være legenes forskjellige engasjement i å bidra til et nasjonalt register. Det kan også forklares ved forskjeller i geografisk beliggenhet, matvaner og livsstil, i tillegg til hvilken tilgang til allergidiagnostikk som finnes lokalt.

Referanse: Allergi i Prakxsis 3/2013

Ansvarlig: Nasjonalt folkehelseinstitutt Kontakt: 21077000