Morsmelk er trygt

Vitenskapskomiteen for mattrygghet har gjort en grundig gjennomgang av giftnivåer i norsk morsmelk. Konklusjonene er klare: Helsegevinsten ved inntak av morsmelk er langt større enn risikoen for konsekvenser av miljøgiftinnhold som overføres gjennom melken.

Baby som blir ammet.

Foto: iStockphoto

Vitenskapskomiteen for mattrygghet la torsdag frem rapporten “Benefit and risk assessment of breastmilk for infant health in Norway”. Hensikten med vurderingen er å oppsummere det man i dag vet om morsmelkens positive effekter på barnets helse opp mot i hvilken grad barnet eksponeres for miljøgifter gjennom morsmelken.

Nåværende nivåer av miljøgifter i morsmelk innebærer liten risiko for barnets helse, og fordelene med morsmelk for barnet er langt større enn ulempene fra miljøforurensningen, i følge rapportens konklusjoner. Konklusjonene gjelder enten barnet fullammes eller delammes frem til det er seks måneder, og videre om barnet delammes opp til 12 måneders alder. For amming utover 12 måneder har ikke Vitenskapskomiteen godt nok datagrunnlag til å konkludere. 

- Vi er veldig glade for konklusjonene som presenteres i Vitenskapskomiteen for mattrygghets rapport, sier Henriette Øien, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. – Morsmelk er det beste for barnet, og det er viktig at man aldri tviler på helsegevinsten ved å amme barnet sitt.

Helsedirektoratet utarbeider retningslinjer og anbefalinger for amming (se Helsenorge.no - Amming) og anbefaler morsmelk som eneste næring de første seks levemånedene. Ammingen bør opprettholdes gjennom hele det første leveåret - gjerne lenger dersom mor og barn ønsker det. Forutsatt at mor har fått dekket sine ernæringsbehov, inneholder morsmelk alle næringsstoffene som barnet trenger de første seks månedene, unntatt D-vitamin.

I tillegg til næringsstoffer inneholder morsmelk en rekke stoffer som beskytter barnet mot infeksjoner og styrker immunforsvaret. Morsmelk inneholder også stoffer som bidrar til utvikling av barnets nervesystem og beskytter mot utvikling av overvekt og fedme. Trolig beskytter morsmelk også mot utvikling av diabetes og høyt blodtrykk.

Et sunt og variert kosthold

I morsmelk fra kvinner i de nordiske land er det bare påvist lave mengder miljøgifter, og nivåene er ikke så høye at det utgjør noen risiko for barnets helse. Men det mor spiser påvirker innholdet i og sammensetningen av morsmelken. Det er derfor mange årsaker til å tenke på kostholdet sitt mens man ammer for å sikre både seg og barnet rett næring.

- Ammende bør følge våre generelle kostråd. Det viktigste er å spise variert og hovedsakelig plantebasert, med mye frukt, grønnsaker og bær. Antioksidanter beskytter oss mot giftstoffer, sier avdelingsdirektør Øien.

Noen av de aktuelle miljøgiftene (f.eks. dioksiner og PCB) oppkonsentreres i matkjeden og er fettløselige. Matvarer fra dyreriket med høyt fettinnhold bidrar derfor mest til inntaket av slike stoffer. EUs mattrygghetsorgan EFSA rapporterer imidlertid om en generell nedgang i eksponeringen for dioksiner og dioksinlignende PCB fra mat på mellom 16 og 79 prosent fra perioden 2002-2004 til 2008-2010. Eksponeringen for ikke-dioksinlignende PCB er også redusert.

Hvilken matvaregruppe som har størst betydning for eksponeringen avhenger av forbrukernes alder og hvilket land de bor i. Matportalen gir en god oversikt over matvarer med særlig høyt innhold av miljøgifter (se rådene til ammende ). Denne oversikten oppdateres kontinuerlig. Her finner man råd som at ammende ikke bør spise fiskelever, en rekke ferskvannsfisk (gjedde, abbor, ørret og røye), brun krabbemat og måsegg, og at de bør unngå CLA-preparater og ellers være forsiktig med viltkjøtt og koffein.

- Vi vet jo at enkelte matvarer inneholder mer miljøgifter enn andre. Ved å unngå disse, bidrar du selv til å holde nivåene av gifter i morsmelken så lave som mulig. Om du ikke har gjort det før, kan du begynne nå. Bedre sent enn aldri, sier Line Ruden, seniorrådgiver i seksjon mattrygghet i Mattilsynet.

Les mer om saken og se rapporten VKM - Nytte- og risikovurdering av morsmelk for barns helse i Norge

Pressehenvendelser:
Kommunikasjonsrådgiver Live Bøe Henriksen i Helsedirektoratet, tlf.: 99 00 26 00 epost live.boe.henriksen@helsedir.no

Ansvarlig: Helsedirektoratet Kontakt: 810 200 50
Et jordbær