Ny risikovurdering av bisfenol A fra EFSA sier ingen helsemessig risiko

EUs mattrygghetsorgan EFSA, har utført en ny vurdering av stoffet bisfenol A som kan finnes i matemballasje. EFSAs konklusjon er at mengden vi får i oss er ikke skadelig for helsen. Det gjelder selv for de mest utsatte gruppene som spedbarn, barn, tenåringer og kvinner i fertil alder.

Hermetikkbokser

Foto: Colourbox.com

Hva er Bisfenol A?

  • Bisfenol A er et stoff som brukes til å lage polykarbonat (PC), som er en hard, klar plasttype. Siden 2011 har det vært forbud mot Bisfenol A i plast til bruk i tåteflasker i EU/EØS, som et føre-var-tiltak.
  • PC kan være blandet inn i andre plasttyper og bisfenol A kan også finnes i andre plasttyper som tilsetningsstoff.
  • Bisfenol A kan være hormonforstyrrende, men en slik effekt – hvis reell – trenger ikke nødvendigvis å medføre noen helseskade.
  • Grenseverdien for bisfenol A i plast er 0,6 mg/kg
  • Bisfenol A brukes også til å lage epoksylakk som brukes i hermetikk og skrulokk
  • Bisfenol A er påvist i spormengder i andre produkter som, for eksempel, termisk papir (kassalapper) og kosmetikk.  EFSA tar nå hensyn til også disse kildene ved beregning av eksponeringen for stoffet.

EFSA har nå gjennomført en mye grundigere vurdering enn tidligere, både når det gjelder hvor mye vi utsettes for av dette stoffet og hvilke mengder som er helsemessig trygt. Ny kunnskap om forskjeller mellom forsøksdyr og mennesker samt bedre toksikologiske (læren om gifter) metoder gjør at EFSA har fastsatt den nye grensen for høyeste daglige tolererbare inntak (TDI) til 4 mikrogram per kg kroppsvekt per dag, ned fra 5 mikrogram per kg kroppsvekt per dag i utkastet som ble lagt ut på høring. Tidligere var TDI 50 mikrogram per kg kroppsvekt per dag. Ved fastsettelse av TDI legger EFSA mest vekt på effekt på nyrene. Med nåværende kunnskapsgrunnlag anser EFSA andre typer omdiskuterte effekter ved lave doser som mindre sannsynlige, men den mulige betydningen av disse ble inkludert i en usikkerhetsfaktor.

EFSAs konkusjon er at forbrukerne får i seg mye mindre bisfenol A enn tidligere antatt. De gruppene som får i seg mest bisfenol A fra mat alene, eller fra en kombinasjon av mat og andre kilder, har et inntak som ligger tre til fem ganger lavere enn TDI.

Siden både TDI og anslaget over hvor mye vi får i oss er blitt redusert vesentlig er det fortsatt betryggende sikkerhetsmargin i alle aldersgrupper. Det betyr at forbrukerne fortsatt får i seg mye mindre bisfenol A enn det som er satt som tolerabelt. 

Se mer informasjon:

EFSA: No consumer health risk from bisphenol A exposure (EFSAs pressemelding)

EFSA: Scientific Opinion on the risks to public health related to the presence of bisphenol A (BPA) in foodstuffs (Scientific opinion på EFSAs nettside)

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM): Omtale av risikovurdering av bisfenol A (BPA)

Folkehelseinstituttet: Bisfenol A og helserisiko - faktaark

En norsk studie fra Folkehelseinstituttet fra 2014 viser at estimert inntak av bisfenol A i norske matvarer er vesentlig lavere enn tolerabelt daglig inntak fastsatt av EFSA

Ansvarlig: Mattilsynet Kontakt: 22 40 00 00