Muggsoppgifter

Muggsoppgifter (mykotoksiner) er giftstoffer som produseres av forskjellige muggsopparter. Giftstoffene dannes i organismen som et ledd i forsvar mot omgivelsene og kan for eksempel produseres av muggsopp som har infisert en matvare eller en råvare som inngår i et næringsmiddel.

Gul havreåkermed grønne gressstrå foran

Muggsopp kan forurense korn ute på åkeren.

Fakta om muggsoppgifter

Muggsoppgifter dannes i organismer som et ledd i forsvar mot omgivelsene. De har verken smak eller lukt. De tåler godt varme og kulde og er vanskelig å fjerne fra mat- eller fôrvarer. Fuktighet og temperatur er de viktigste faktorer for dannelse av sopp og giftstoffer. Det finnes mange ulike sopparter som angriper planter. Ikke alle sopparter produserer giftstoffer. Til sammen er det identifisert mer enn 300 muggsoppgifter. De mest kjente er:

Patulin

Forekommer i soppbefengte epler i og omkring områder med råttent vev. Epler av dårlig kvalitet skal derfor ikke brukes til eplemost, eplesaft eller lignende. Patulin kan henne imunforsvaret og skade arvestoffet (DNA).

Aflatoksiner

Kan forekomme i nøtter, importert korn, mais, krydder og melk. Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (DNA) De er helseskadelige uansett mengde.

Ochratoksin A (OTA)

Forekommer i korn, kaffebønner, kakao, vin, øl, druesaft og mange tørkede frukter (blant annet rosiner). Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på innumforsvaret, være skadelig for nyrene og kreftfremkallende.

Fusariumtoksiner

Kan forekomme i kornprodukter, spesielt hvete og mais. Det finnes flere forskjellige mykotoksiner, som har varierende giftighetsgrad, i denne gruppen.

Mykotoksiner er naturlig forekommende giftstoffer som er vanskelig å unngå. De er varmestabile og fjernes ikke ved varme- eller annen behandling av maten/næringsmiddelet.

Muggsoppartene som produserer giftstoffene kan forurense korn ute på åkeren, eller de kan dannes ved lagring. Mange faktorer, for eksemep klima og nedbør, påvirker utviklingen av soppene.

Begrensning

I mat er målet et så lavt nivå av mykotoksiner som mulig. Det er utviklet internasjonale standarder for hvordan man kan begrense mykotoksindannelse i en rekke produkter.

Det pågår mye forskning på forekomst av fusariumtoksiner i norsk korn. Arbeidet er kommet i gang for å skaffe mer kunnskap om hva som kan gjøres for å forebygge dannelse av toksinene, og om det er mulig å kunne forutsi risiko for utvikling av høye nivåer av ulike mykotoksiner ut fra agronomiske og klimatiske forhold.

Økte forekomster av Fusarium og mykotoksiner i korn antas å ha sammenheng med endringer av jordbrukspraksis, som ensidig korndyrking over store områder med økende grad av redusert jordarbeiding, mistanke om endringer i Fusarium-artssammensetningen og klimatiske endringer.

Risikovurderinger

Det er tidligere gjort flere vurderinger internasjonalt med hensyn til giftigheten og risiko ved konsum av enkeltprodukter som kan inneholde høye nivåer av mykotoksiner. Risikovurderingene er utført både av WHO/FAOs ekspertkomitè JECFA og EUs vitenskapskomitè EFSA. Dette har resultert i flere grenseverdier for innhold av forskjellige mykotoksiner i næringsmidler i EU.

For å få mer kunnskap om inntak og forekomst av mykotoksiner, først og fremst fusariumtoksiner, i Norge sendte Mattilsynet en bestilling vedrørende dette til den norske vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) i 2010. Les mer om risikovurderingen Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) - Risikovurdering av mykotoksiner (soppgifter) i korn

Ansvarlig: Mattilsynet Kontakt: 22 40 00 00
Et åpnet kamskjell