Tilsyn og kontroll med muggsoppgifter i mat

Mattilsynet har overvåket nivået av muggsoppgifter (mykotoksiner) i mat på det norske markedet i flere år. Muggsoppgifter finnes først og fremst i vegetabilske matvarer, et unntak er aflatoksin M1, som kan forekomme i melk.

Gul havreåkermed grønne gressstrå foran

Muggsopp kan forurense korn ute på åkeren.

Innhold av muggsopp og mykotoksiner er blant annet avhengig av dyrkningsklima og kvalitetskontroll under produksjon og lagring av matvarer.

Myndighetene fører tilsyn med utsatte matvarer for å sikre at mykotoksiner ikke forekommer i mengder som kan skade folkehelsen. Det forekommer at produkter trekkes tilbake fra markedet fordi det påvises for høye mengder mykotoksiner. Grenseverdier for aflatoksiner overskrides hyppigst i importprodukter som nøtter, fiken, krydder og basmatiris. Det er derfor særskilt kontroll for slike risikoprodukter. Mattilsynet har gjennom overvåking også påvist noe mykotoksiner i norskprodusert korn. Det er fusariumtoksinet deoksynivalenol (DON) som forekommer oftest.

Det er fastsatt grenseverdier for flere mykotoksiner, og det arbeides med å fastsette flere. Barn er mer utsatt for toksinene da de ofte vil kunne ha et høyere inntak i forhold til kroppsvekten. Det er derfor lavere grenseverdier på produkter som markedsføres til spedbarn og småbarn.

Litt om mykotoksinene det er fastsatt grenseverdier for:

Aflatoksiner

Aflatoksiner er mykotoksiner som produseres av visse Aspergillusarter, de har lave fuktighetskrav og dannes ved lagring (lagersopp). Aflatoksiner kan dannes i blant annet i mais, nøtter, krydder, enkelte planteoljer, fiken og annen tørket frukt.

Aflatoksiner omfatter en rekke forbindelser med varierende giftighet. Aflatoksin B1 er den giftigste forbindelsen. De er generelt kreftfremkallende og de kan skade arvestoffet (DNA) etter høyt inntak over en lengre periode.

Av helsehensyn bør innholdet av aflatoksin B1 og det samlede innholdet av aflatoksiner i næringsmidler (aflatoksin B1, B2 og G1 og G2) begrenses.

Toksinene er helseskadelige uansett mengde, også om innholdet er lavt. Det er derfor ikke mulig å fastsette et tolerabelt daglig inntak (TDI). Når man skal sette grenseverdier for stoffene i regelverket, settes disse derfor så lavt som mulig. Samtidig vil man i praksis også måtte ta hensyn til analysemetoder og at varen skal ha muligheter til å være i handel.

Aflatoksin M1 er et stoffskifteprodukt av aflatoksin B1, og finnes i melk og melkeprodukter fra dyr som har inntatt muggent fôr. Dette stoffet anses for å være et mindre kreftframkallende og mindre skadelig for arvestoffet enn aflatoksin B1. Forekomsten av aflatoksin M1 må allikevel unngås i melk og melkeprodukter beregnet på konsum, særlig til småbarn.

Okratoksin A

Okratoksin A (OTA) er et mykotoksin som produseres av Penicillium- og Aspergillusarter. De har lave fuktighetskrav og dannes ved lagring (lagersopp). OTA forekommer i mange vegetabilske matvarer som korn, kaffebønner, kakao, vin, øl, druesaft og mange tørkede frukter. Okratoksin A skader nyrene, og kan også være kreftfremkallende.

OTA er registrert i lave nivåer i blodet hos blodgivere, og det er viktig at det totale inntaket av dette toksinet ikke overstiger gitte verdier for tolerabelt ukentlig inntak.

Patulin

Patulin en et mykotoksin som produseres av muggsoppen Penicillium expansum og noen andre Penicillium- og Aspergillusarter. Muggsoppene som produserer patulin vokser på epler i områder med råttent eller skadet vev. Dersom epler som er angrepet av disse soppartene brukes til produksjon av eplemost/eplejuice/eplesaft og andre epleprodukter, kan mykotoksiner dannes og overføres til det ferdige produktet. Toksinene blir ikke borte ved koking. Patulin kan hemme immunforsvaret og skade arvestoffet (DNA).

Fusariumtoksiner

Fusariumtoksiner er en gruppe mykotoksiner som produseres av ulike Fusariumarter. Disse muggsoppene er vanlig forekommende i jord. Soppen er en åkersopp og kan infisere bl.a. korn på åkeren (feltsopp). De viktigste kilder til inntak av fusariumtoksiner via kosten er kornprodukter, spesielt hvete og mais.

Fusariumtoksiner omtales som trichotecener i gruppe A og B, samt zearalenon og fumonisiner. Flere av de toksinproduserende fusariumartene kan i varierende grad produsere to eller flere av disse toksinene. Det er innført grenseverdier for trichotecenet deoxynivalenol, zearalenone og fumonisiner i visse næringsmidler.

Hvete og hveteprodukter er kilder for inntak av trichotecener. Gruppe B trichotecenet deoxynivalenol (DON) er det stoffet som påvises hyppigst og i høyeste konsentrasjoner i korn, både i Norge og det meste av verden. 

Trichotecenene hemmer proteinsyntesen. Det er observert celledød i ulike vev for gruppe B trichotecenene DON og nivalenol. Gruppe A trichotecenene T2- og HT-2 hemmer i tillegg immunforsvaret og kan skade nyrene. HT-2 toksinet er funnet å være mindre giftig enn T2.

Zearalenon (ZEN) er kjent for å kunne forekomme i blant annet mais. Mykotoksinet produseres av de samme artene som har evne til å danne DON. ZEN absorberes raskt etter inntak, men er lite akutt giftig. Zearalenon har en østrogenliknende effekt som kan være uheldig, særlig hos småbarn.

Fumonisiner dannes av to av de mest vanlige fusariumartene på korn. Disse mykotoksinene anses å først og fremst å være et problem i mais, men hvete kan også være en kilde. Fumonisin B1 er det mest vanlige toksinet, etterfulgt av fumonisin B2. Fumonisiner har vist å ha forskjellig toksisk effekt hos pattedyr. Videre er fumonisiner karakterisert som mulig kreftfremkallende (klasse 2B, IARC 1993).