Hvordan vurderes og håndteres risiko ved fremmedstoffer i mat?

Kostholdet vårt skal tilføre oss de nødvendige næringsstoffene, men maten vår kan også inneholde fremmedstoffer. Fremmedstoffer har uheldige helseeffekter. For å kunne vurdere risikoen ved å spise mat med fremmedstoffer, trengs det kunnskap om de enkelte stoffene, hvor de finnes og hvilke effekter de har. Det må også gjøres vurderinger av hvor mye vi tåler av slike stoffer.

Tolerabelt inntak versus grenseverdier

Tolerabelt inntak av et uønsket stoff må ikke forveksles med grenseverdien for stoffet  i  et næringsmiddel. Grenseverdien for et kjemisk stoff i mat er den maksimale mengden av et stoff som er tillatt i et produkt som skal omsettes i markedet. Grenseverdien er laget for å hindre at produkter med for høye verdier av fremmedstoffer når frem til forbruker. Å fastsette tolerabelt inntak for et fremmedstoff  er  en del av risikovurderingen, mens å fastsette øvre grenseverdi for fremmedstoffet er  en måte å risikohåndtere.

TWI – tolerabelt ukentlig inntak

Tolerable weekly intake (TWI) beskriver den mengden stoff en person kan spise ukentlig, livet igjennom, uten fare for negative helseeffekter. TWI brukes i forbindelse med stoffer som er tilstede i mat uten at vi kan styre det. TWI angis vanligvis i milligram (mg) per kilogram (kg) kroppsvekt.

PTWI – midlertidig verdi

Når man mangler data om et stoff brukes betegnelsen PTWI. P står for provisional og forkortelsen betyr ”midlertidig tolerabelt ukentlig inntak”. Slike midlertidige vurderinger, revurderes når det foreligger mer data.

Risikovurdering

Det er ekspertkomiteer som f.eks den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) eller EU sin EFSA eller FAO sin JECFA som vurderer risikoen ved å spise mat med fremmedstoffer. Mattilsynet legger slike vurderinger til grunn når det avgjøres om det må iverksettes spesielle tiltak for å redusere inntaket av fremmedstoffer fra maten.

Tolerabelt inntak

Ekspertkomiteer fastsetter tolerable inntaksverdier i form av tolerabelt ukentlig inntak (TWI) eller midlertidig ukentlig inntak (PTWI). Disse verdiene beskriver den mengden stoff et menneske kan spise hver uke gjennom hele livet uten at det oppstår negative helseeffekter. Verdiene er gitt i forhold til kroppsvekt og derfor blir tolerabelt inntak for et barn lavere enn for en voksen.

De tolerable inntaksverdiene kan være utledet fra studier av mennesker (epidemiologiske studier) hvis det foreligger tilstrekkelig data. Ellers ligger dyrestudier til grunn. Når tolerable inntaksverdier er utledet fra dyrestudier, brukes data fra den mest følsomme dyrearten og den mest følsomme effekten. I tillegg er det lagt inn en betydelig sikkerhetsfaktor. Mest vanlig er sikkerhetsfaktorer på 100 eller 1000.

Inntaket av både næringsstoffer og fremmedstoffer er avhengig av kostholdets sammensetning. Dersom kostholdet er rikt på fet fisk, vil inntaket av flerumettede fettsyrer og vitamin D være høyt, og det er bra. Men et slikt kosthold vil også bidra med fremmedstoffer som finnes i tilknytning til fett som f.eks. dioksiner og PCB. Inntaket av disse fremmedstoffene vil være betydelig høyere hvis stor del av den fisken som spises har levd i områder som er forurenset med dioksiner og PCB enn om det spises fet fisk som har levd i uforurenset område.

Inntak over tid

Høyt inntak av fremmedstoffer har uheldige effekter på helsen. For noen av disse stoffene er det inntaket over tid som betyr noe. Effekten inntrer ikke før det har samlet seg opp en viss mengde av stoffet i kroppen. Et inntak av et slikt stoff som overstiger tolerabel inntaksverdi i en kortere periode trenger ikke være helsefarlig. En overskridelse i en kortere periode betyr bare at sikkerhetsfaktoren blir mindre i denne perioden.

Risikohåndtering -tiltak for å redusere inntaket Myndighetene (Mattilsynet) vil vurdere å sette i verk tiltak for å redusere inntaket dersom det viser seg at befolkningen eller deler av befolkningen har et inntak av fremmedstoffer som er i nærheten av tolerable inntaksverdier eller over slike.

Et tiltak kan være å fastsette kostholdsråd for å begrense inntaket av fremmedstoffer. Det er aktuelt å gi råd om å begrense inntaket av næringsmidler som har høyt innhold av fremmedstoffer som det samtidig spises mye av. Når det utarbeides kostholdsråd tas det hensyn til at det er grupper av befolkningen som spiser mye mer av et næringsmiddel enn det som ellers er vanlig. I tillegg tas det hensyn til spesielt sårbare grupper som f.eks. foster og små barn.

Et annet tiltak kan være å endre regelverket ved å fastsette eller redusere øvre grenseverdi for fremmedstoffer i aktuelle næringsmidler. Øvre grenseverdi er den høyeste mengden av et stoff som er tillatt i et produkt som skal omsettes i markedet. Grenseverdien er laget for å hindre at produkter med høyt innhold av fremmedstoffer skal nå fram til forbrukeren.

Ansvarlig: Mattilsynet Kontakt: 22 40 00 00