Plantevernmidler

Mer om Plantevernmidler

Kort om plantevernmidler

Plantevernmidler brukes til å bekjempe skadegjørere som ugras, sopp og insekter på frukt, grønnsaker og korn.

Plantevernmidler kan ha uheldig virkning for mennesker og miljø dersom de forekommer i for høye mengder, men analyser viser plantevernmiddelrester representerer svært liten helserisiko for norske forbrukere.

Det er Mattilsynet som overvåker nivået av plantevernmiddelrester i mat i Norge. De norske grenseverdiene for plantevernmiddelrester i mat er de samme som i EU-landene.

Beholder med plantevernmiddel.

Foto: iStockphoto

Mer om plantevernmidler

Plantevernmidler brukes til å bekjempe skadegjørere som ugras, sopp og insekter med mer, samt til å regulere plantevekst. Plantevernmidler kan ha uheldig virkning for mennesker og miljø dersom de forekommer i for høye mengder. Analyser viser imidlertid at inntak av plantevernmiddelrester må anses å representere svært liten helserisiko for den norske forbruker.

Bonde som sprøyter åker med plantevernmidler

Foto: Colourbox.com

Hva er plantevernmidler?

Plantevernmidler brukes for å bekjempe skadegjørere på planter, som sopp, insekter og ugras, eller for å regulere plantenes vekst.

Vanligvis er det kjemiske forbindelser som brukes, men også biologiske metoder finnes til plantevernformål, som for eksempel bruk av nytteinsekter.

Som plantevernmidler regnes også de naturlige stoffene som kan brukes i økologisk landbruk, blant annet jernfosfat og fettsyresalter.

Plantevernmidler er en hjelp til å opprettholde høy kvalitet på produktene. Det har blitt anslått at omtrent 30 prosent av jordas avlinger ville gått tapt uten bruk av plantevernmidler.

Godkjenning og bruk av plantevernmidler i Norge

I Norge er det bare lov å bruke plantevernmidler som er godkjent av Mattilsynet. Det settes strenge krav til midler som skal godkjennes, spesielt med tanke på uheldige effekter i forhold til helse og miljø. Mattilsynet er den myndigheten som reagerer ved ulovlig bruk.

Grenseverdier for rester av plantevernmidler i mat

For å sikre at restnivået i mat er helsemessig trygt, og at plantevernmidlene brukes på lovlig måte, settes det grenseverdier for rester av plantevernmidler (maximum residue level, MRL) i næringsmidler. Grenseverdiene er fastsatt i forskrifter som håndheves av Mattilsynet. De norske grenseverdiene er de samme som i EU.

MRLer settes ut fra omfattende dokumentasjon av plantevernmiddelets agronomiske egenskaper. Det overordnede når man setter en MRL, er at det skal sikre at restmengdene av plantevernmidler i matvaren ikke er helseskadelige. Dette gjøres ved å utføre inntaksberegninger hvor MRL kombineres for de ulike matvarene med forbruksdata og inntaket av plantevernmiddelet sammenlignes med fastsatte grenseverdier for helse, dvs. akseptabelt daglig inntak (ADI) og akutt referansedose (ARfD). Dersom beregningen viser uakseptabel risiko vil MRLen forkastes og plantevernmidlet nektes godkjenning. Eksisterende grenseverdier kan endres hvis bruksområdet er endret, eller hvis det har kommet ny dokumentasjon om stoffenes toksikologiske egenskaper som tilsier at grenseverdien burde være lavere.

Den norske kontrollen

Mattilsynet har det overordnede ansvaret for å føre tilsyn med plantevernmiddelrester i mat, og har et løpende overvåkingsprogram der det tas ut ca. 1.350 prøver av frukt, grønnsaker, korn, barnemat etc. Andelen prøver av norske frukt og grønnsaker har de siste årene vært omkring 35 prosent, mot ca. 65 prosent importe frukt og grønnsaker. Dette avspeiler markedsandelene.

Prøvene til overvåkingsprogrammet blir tatt ut hos importører, grossistlagre, butikker, dyrkere og torg av et utvalg av Mattilsynets distriktskontorer, og blir umiddelbart sendt til analyse.

Analysen gjøres av hele matvaren, inkludert skall, også for frukt og grønnsaker der skallet ikke spises. Det tar ca. 10 virkedager før endelig svar på prøven foreligger. Derfor er varen ofte spist før resultatet foreligger. I tilfeller der man finner rester av plantevernmidler over grenseverdiene, kan Mattilsynet stoppe neste vareparti for kontroll før det slippes ut på markedet. Mattilsynet kan også reagere overfor produsenter, importører og grossister med dårlig egenkontroll ved f. eks å ilegge tvangsmulkt.

Resultatene fra overvåkingsprogrammet viser at det svært sjelden påvises så høye rester av plantevernmidler at det kan ha helsemessig betydning.

Fra et helsefaglig synspunkt er ikke rester av plantevernmidler i norske og importerte produkter noen helserisiko.

ADI og ARfD – grenser for helsefare

Når et plantevernmiddels toksikologiske egenskaper vurderes, skjer det på grunnlag av blant annet dyreforsøk. Ved hjelp av disse forsøkene kan man sette visse grenser for hva som innebærer helsefare. Man setter to forskjellige slike grenser. Den ene, ADI - akseptabelt daglig inntak, beskriver hvor stor dose man kan innta gjennom et helt liv uten å ta skade av det. Den andre grensen, ARfD - akutt referansedose, beskriver hvor mye en person kan innta i løpet av ett måltid, eller én dag, uten at det er fare for akutte (umiddelbare) helseeffekter.

Det er internasjonal enighet om hvordan slike grenseverdier skal settes. Generelt kan man si at ADI- og ARfD-verdiene er satt med stor sikkerhetsmargin, slik at man antar at alle befolkningsgrupper og individer, inkludert barn og gravide, er ivaretatt og dermed ikke vil være utsatt for helsefare når inntaket holder seg under disse verdiene.

Ansvarlig: Mattilsynet Kontakt: 22 40 00 00
En bananklase
iStockphoto