Ny handlingsplan skal få folk opp av sofaen

Tre millioner mennesker i Norge fyller ikke helsemessige anbefalinger om fysisk aktivitet og faller under kategorien fysisk inaktive – blant dem er over 300 000 barn og unge. Målet er å endre dette.

Person som går tur med staver

Fysisk aktivitet er en av de viktigste faktorene for å forebygge sykdom og for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer. Foto: iStockphoto.com

Nå skal det lages en handlingsplan for fysisk aktivitet. Den skal legges fram våren 2019 og vil gjelde i ti år. Målet er å skape et aktivitetsvennlig samfunn, hvor alle kan være fysisk aktive som en del av sin hverdag.

– Fysisk aktivitet er en av de viktigste faktorene for å forebygge sykdom og for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer.  Å kartlegge befolkningens fysiske aktivitet, og hvordan den endres over tid, er viktig for å planlegge målrettet helseinnsats på befolkningsnivå, sier Ulf Ekelund, forsker ved Folkehelseinstituttet og professor ved Norges idrettshøgskole.

Dugnad på tvers av samfunnsområder

For å nå målet om et aktivitetsvennlig samfunn må flere samfunnsområder og arenaer trekkes inn i arbeidet, for eksempel barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet, Norges idrettsforbund og friluftslivets organisasjoner skal trekkes aktivt med i arbeidet.

Målet om ti prosent reduksjon i fysisk inaktivitet innen 2025 skal videreføres. Dette er i lys av at Norge har forpliktet seg til WHOs globale mål om 25 % reduksjon i for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD- Noncommunicable Chronic Diseases) innen 2025 og norske forpliktelser for FNs bærekraftmål, jfr. Agenda 2030. I et mer langsiktig løp for en handlingsplan vil det være aktuelt å heve ambisjonsnivået til 15 prosent mindre fysisk inaktivitet innen 2030.

Kunnskapsgrunnlag er utarbeidet

Folkehelseinstituttet har i samarbeid med representanter fra Norges idrettshøyskole, Helseundersøkelsene i Nord Trøndelag (HUNT), Tromsøundersøkelsen og Helsedirektoratet utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for å finne ut hva vi vet om:

  • aktivitetsnivå og grad av stillesitting
  • effekt på helse og sykdomsbyrde
  • kunnskap om de fysisk inaktive
  • målgrupper for prioritert innsats
  • effektive tiltak for å fremme fysisk aktivitet

Kunnskapsgrunnlaget for ny handlingsplan for fysisk aktivitet blir viktig for å lage den nye handlingsplanen.

Aktivitetsmålene for barn, unge, voksne og eldre

Barn og unge sine aktivitetsmål er oppgitt per dag, mens anbefalingene til voksne og eldre er per uke.

Barn og unge

  • De bør ha minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag
  • Aktiviteten bør være variert og intensiteten både moderat og hard.

Voksne og eldre

  • De bør være fysisk aktive i minst 150 minutter med moderat intensitet per uke eller minst 75 minutter med høy intensitet per uke.
  • Anbefalingen kan også oppfylles med kombinasjon av moderat og høy intensitet.

Fysisk inaktive

  • De fysisk inaktive er de som ikke tilfredsstiller disse anbefalingene for fysisk aktivitet:
  • Lav aktivitet med lett intensitet som krever 1,5–3 ganger så mye energi som kreves ved hvile.
  • Lav aktivitet er for eksempel rolig gange og andre aktiviteter som medfører omtrent normal pusting.

Kan oppnå store helse- og samfunnsgevinster

Fysisk inaktivitet påfører samfunnet store kostnader. Kunnskapsgrunnlaget antyder at anslaget som ligger til grunn for kostnadsberegninger om fysisk inaktivitet antagelig er svært konservative, og at den virkelige summen er høyere.

– Dersom vi klarer å flytte fysisk inaktive til å bli fysisk aktive er helsegevinstene store både for den enkelte og samfunnet. Det kan redusere forekomst av diabetes 2, hjerte- og karsykdommer, noen krefttyper, høyt blodtrykk og sannsynligvis også overvekt – og det vil bedre den mentale helsen, sier Ulf Ekelund.

Stort sprik mellom selvrapportering og målt fysisk aktivitet

Data fra de norske kartleggingsundersøkelsene viser at to tredeler er fysisk inaktive når aktiviteten ble registrert av en aktivitetsmåler, mens bare en tredel rapporterte at de er inaktive når de svarer på spørreskjema. 

– Det er derfor viktig at Norge, som ett av de få landene i verden, har studier som kartlegger befolkningens omfang av fysisk aktivitet med målemetoder som er mer korrekte enn spørreskjemaet, poengterer Ulf Ekelund.

Den nye handlingsplanen for fysisk aktivitet vil bli et viktig dokument for å utfordre beslutningstakere og myndigheter på tvers av mange fagfelt.

– Skal vi oppnå WHOs mål om å redusere inaktivitet med ti prosent innen 2025, er det avgjørende med tiltak i både skole, arbeidsliv og transportsektoren. Det er også avgjørende å legge til rette for en aktiv fritid for alle, mener Ulf Ekelund.