Kan et kosthold med lite karbohydrater og mye protein øke risikoen for tidlig død? 

Tre nyere befolkningsundersøkelser tyder på at et kosthold med lavt innhold av karbohydrater og høyt innhold av protein kan øke risikoen for tidlig død.

Gulrøtter, poteter, rødløk og blomkål.

Karbohydrater du spiser bør komme fra grove kornvarer, grønnsaker, frukt og bær. Foto: Helsedirektoratet/Wenche Hoel-Knai

I de senere årene har det vært mye diskusjon om betydningen av kostens innhold av karbohydrater for helsa. Noen større befolkningsundersøkelser har undersøkt effekten på sykelighet og død av et kosthold med lavt innhold av karbohydrater og høyt innhold av protein.

I en gruppe av 23.000 greske menn og kvinner som ble fulgt opp i 10 år og en gruppe med 42.000 svenske kvinner som ble fulgt opp i 12 år fant man en sammenheng mellom et kosthold med lite karbohydrater og mye protein og økt total dødelighet. Den greske studien viste i tillegg at et kosthold med mye mettet fett økte risikoen for tidlig død, mens umettet fett minsket denne risikoen.

I en gruppe av 130.000 kvinnelige og mannlige amerikanske helsearbeidere som ble fulgt opp i 20 til 26 år fant man økt dødelighet blant de som hadde et kosthold med lavt innhold av karbohydrater og som i hovedsak var basert på animalske matvarer. Et kosthold med lavt innhold av karbohydrater og som i hovedsak var basert på vegetabilske matvarer var derimot assosiert med minsket dødelighet i denne gruppen.

- I en tid hvor lavkarbodietter og høyt proteininntak blir stadig mer populært er disse funnene tankevekkende. Det ville være uheldig dersom folk flest legger om til et kosthold som over tid kan øke risikoen for tidlig død, sier avdelingsdirektør Anne Hafstad i Helsedirektoratet.

Karbohydrater fra grove kornprodukter er gunstig

Kornprodukter er den klart største kilden til karbohydrat og kostfiber i kosten i Norge. Derfor er det interessant at en norsk befolkningsundersøkelser har vist at inntak av grove kornprodukter er assosiert med lavere dødelighet av alle årsaker. Andre undersøkelser har vist at det er god vitenskapelig dokumentasjon for at inntak av grove kornprodukter og kostfiber kan minske risikoen for hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og kreft i tykk- og endetarm.

Mettet fett og transfett er ugunstig

At kostens fettsyresammensetning kan påvirke blodets kolesterolinnhold og dermed risikoen for å utvikle hjerteinfarkt er vel kjent fra før. En rekke undersøkelser har vist at mettede fettsyrer og transfettsyrer har en ugunstig effekt på blodlipidene og at flerumettede fettsyrer har en gunstig effekt. Videre er det overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for at utskifting av mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer minsker risikoen for hjerteinfarkt, og at inntak av umettede transfettsyrer øker risikoen for hjerteinfarkt.

I løpet av de siste 30 årene er dødeligheten av hjerteinfarkt før 70 års alder mer enn halvert i Norge og Finland. Infarktdødeligheten er i Norge nå like lav som i middelhavslandene. Kostforandringer som redusert inntak av mettede fettsyrer og transfettsyrer, samt økt inntak av flerumettede fettsyrer kan forklare en vesentlig del av nedgangen i dødelighet av hjerteinfarkt både i Norge og Finland.

Nye studier støtter norske anbefalinger

- Funnene fra de nye undersøkelsene støtter opp om de gjeldende norske kostanbefalingene, sier Hafstad.

Norske helsemyndigheter anbefaler at 10-20 prosent av energiinntaket bør komme fra protein, 50-60 prosent fra karbohydrater og 25-35 prosent fra fett. Samtidig bør kostens innhold av mettet fett begrenses til ca 10 prosent, og innholdet av transfettsyrer begrenses til under en prosent.

Når det gjelder inntaket av karbohydrater anbefales det at de kommer fra grove kornvarer, grønnsaker, frukt og bær. Samtidig bør tilsatt sukker begrenses til 10 prosent av energiinntaket.

Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Det er sannsynlig at et kosthold med en slik sammensetning over lang tid minsker risikoen for utvikling av kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, flere typer kreft og type 2-diabetes.

Relaterte spørsmål og svar