Røykt laks og ørret mistenkt som kjelde til utbrot av listeriose

Mattilsynet har blitt varsla av Folkehelseinstituttet som har oppdaga eit utbrot forårsaka av bakterien Listeria monocytogenes. Så langt er det påvist smitte hos fire personar. Røykt laks og ørret er mistenkt som kjelde.

Røykt laks med dill og sitron

Røykt laks Foto: colourbox.com

Mattilsynet samarbeider med Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og aktuelle kommuneoverlegar for å finne årsaka til utbrotet.

Alle dei fire personane, tre kvinner og ein mann, blei sjuke i juni i år og har vore innlagd på sjukehus. Alle er no friske eller i betring. Dei er i alderen 50 – 80 år og busett i Viken (2), Vestland og Oslo. 

Mattilsynet har intervjua personane og innhenta produktprøvar som Veterinærinstituttet har analysert (vi.no). Tre av fire personar oppgjev å ha ete enten røykt laks eller røykt ørret frå Troll Salmon i tida før dei blei sjuke. Utbrotsbakterien er funne i to pakkar røykt laks frå Troll Salmon. Ein av personane hadde pakkane i frysaren.

Bakteriestammen i dette utbrotet er lik utbrotsstammen påvist i eit utbrot av listeriose i 2022, der røykt laks var mistenkt smittekjelde (fhi.no).

– Mattilsynet er i tett dialog med verksemda, som må sikre at dei ikkje omset produkt som representerer mogleg helsefare for forbrukar. Mattilsynet fylgjer også opp at verksemda gjer naudsynte undersøkingar og set i verk tilstrekkelege tiltak i produksjonen, seier Lindis Folkvord, seksjonssjef i Mattilsynets seksjon biologisk mattrygghet.

Råd til utsette grupper  

Dei fleste menneske kan ete matvarer som inneheld listeriabakterien utan å bli alvorleg sjuke, men utsette personar toler mindre av bakterien.  

– Det er eit generelt råd at gravide, personar med nedsett immunforsvar og eldre med svekka allmenntilstand bør ete grava og røykt fisk som er ferskast mogleg. Det vil sei at produkta bør vere godt innanfor haldbarheitsdatoen, seier Folkvord. 

Andre tiltak for å redusere fare for listeriabakteriar er å oppbevare slike produkt i kjøleskåp ved 4 grader eller kaldare, og vaske utstyr og hender etter handtering av risikoprodukt for å redusere faren for overføring av listeriabakteriar til andre produkt.  

Risikoprodukt

Listeria smittar vanlegvis gjennom mat, spesielt kjølelagra matvarer med lang haldbarheitstid som blir eten utan varmebehandling. Døme på slike risikoprodukt er mjuke modningsostar og upasteuriserte halvfaste ostar, upasteurisert mjølk, røykt, raka og grava fisk, nokre typar oppskore kokt kjøtpålegg og rått kjøt.  

Viktig med god hygiene 

Listeria monocytogenes er ein bakterie som fins overalt i naturen. Bakterien kan kome inn i produksjonsmiljø i næringsmiddelverksemder via personell, råvarer og utstyr. Manglande kontroll mellom reine og ureine soner er ei viktig årsak til at bakterien kjem inn i produksjonsmiljøet. Når bakterien først har etablert seg er den svært vanskeleg å bli kvitt.

Listeria overlever frysing, salting og røyking, og veks ved kjøletemperaturar. God hygiene er derfor spesielt viktig når ein produserer spiseferdige næringsmiddel, slik som røykelaks, sidan desse produkta ikkje blir varmebehandla før konsum. 

Det er vesentleg for mattryggleiken at verksemdene har på plass effektive tiltak som forebygger tilførsel og etablering av Listeria i produksjonslokalene. Vidare er god styring med lagringstemperatur gjennom alle trinn, viktig for å unngå bakterievekst i produkta. 

Regelverket har grenseverdiar for Listeria i spiseferdige næringsmidler, og produsentane skal vise at dei oppfyller desse krava gjennom prøvetaking av produkt og frå produksjonsmiljø. 

Produsentane skal sette ei forsvarleg haldbarheitstid, ut frå kunnskap om eigenskapane til produkta (saltinnhald, vannaktivitet, lagringstilhøve mv).

Om listeriose

Listeriose er ein sjeldan, men alvorleg sjukdom som hovudsakleg rammar gravide, personar med nedsett immunforsvar og eldre med svekka allmenntilstand. Sjukdommen kan gje ulike symptom som diaré, milde influensaliknande plager, blodforgifting eller hjernehinnebetennelse. 

Tida frå smitte til sjukdom er vanlegvis frå nokre dagar til tre veker, men i sjeldne tilfelle kan ho vere opp til tre månader. Infeksjonen kan behandlast med antibiotika.