Fakta om energidrikker og ”energishots”

Energidrikker er leskedrikker som vanligvis er tilsatt koffein, taurin og ulike vitaminer. ”Energishots” er energidrikker som selges i små flasker. Salget av energidrikker har økt i Norge de siste årene, og det har vært knyttet bekymring til at barn og unge får i seg koffein i helseskadelige mengder gjennom inntak av energidrikker.

Koffein

Koffein finnes naturlig i kaffe, te, guarana, kakao, kolanøtter osv. men tilsettes også mat og drikke i form av ekstrakter av disse plantene eller som rent stoff. Det finnes også kosttilskudd med koffein, og noen kosmetiske produkter og legemidler som er tilsatt koffein.

Taurin

Taurin dannes fra aminosyrer i kroppen og inngår i en rekke av kroppens fysiologiske prosesser, ikke minst i dannelsen av galle, som igjen har betydning for opptak av fett i tynntarmen. Det finnes naturlig i en del matvarer som kjøtt, fisk og skalldyr i relativt små mengder. Taurin tilsettes også i energidrikker.

Glukuronolakton

Glukuronolakton er et stoff som dannes fra glukose i leveren og inngår som en viktig bestanddel i kroppens bindevev. Det finnes naturlig i kosten, men er bare funnet i et lite antall matvarer, hvor vin er den rikeste kilden. Man vet lite om naturlig forekomst av glukuronolakton i matvarer. Glukuronolakton tilsettes også energidrikker.

Inositol

Inositol er en forbindelse nær beslektet med sukker. Den biologiske aktive formen, myoinositol, forekommer naturlig i relativt store mengder hos både dyr og planter. Inositol er en vekstfaktor for visse dyr, men det finnes ikke bevis for at inositol behøves i kosten til mennesker.

Vitaminer

Vitaminer er organiske stoffer som er helt nødvendige for kroppens omsetning av karbohydrater, fett, protein og mineralstoffer. Disse må tilføres via kosten. Det finnes mange ulike grupper vitaminer. I energidrikkene er det oftest B-vitaminene som tilsettes. De inngår i ulike enzymsystemer i kroppen og har generelt med energiomsetning og nervefunksjoner å gjøre.

Tidligere var det ikke tillatt å omsette energidrikker i Norge på grunn av tilsettingen av koffein, taurin og vitaminer. Dette ble endret våren 2009 og nå lanseres stadig flere drikker og ”energishots” tilsatt koffein. Andre produkter som tyggegummi og godteri tilsettes også koffein.

Hva inneholder en typisk energidrikk eller ”energishot”?

På tross av navnet inneholder ikke energidrikker eller ”energishots” mer energi i form av sukker enn andre leskedrikker. Betegnelsen ”energi” refererer til at drikkene skal ha oppkvikkende effekt på grunn av innholdet av blant annet koffein.

Både energidrikker og ”energishots” er ofte også tilsatt taurin eller andre aminosyrer, ulike vitaminer (særlig B-vitaminer) og i tillegg karbohydratforbindelser som for eksempel inositol og glukuronolakton .

Energidrikkene selges vanligvis i bokser på 2,5 dl eller en halv liter. ”Energishots” selges i små enheter på 0,5-0,7 dl.

Se faktaboks for omtale av noen av stoffene som ofte tilsettes energidrikker og ”energishots”.

Er energidrikker helseskadelige?

De fleste voksne inntar koffeinholdige drikker for smaken og den oppkvikkende effektens skyld, og nesten alle tåler moderate mengder daglig uten å få helseproblemer.

Energidrikker solgt i Norge er i seg selv ikke helseskadelige, men som med all annen mat, er et overdrevet inntak ikke sunt. Det er lettere å innta store mengder drikke enn matvarer, og et høyt inntak av energidrikker kan derfor medføre et for høyt inntak av koffein.

Voksne bør ikke få i seg mer enn 400 mg koffein per dag. Toleransen for koffein varierer fra person til person. Noen kan oppleve symptomer som kvalme, hjertebank, hodepine, rastløshet, nervøsitet og muskelskjelvinger når de inntar relativt små mengder koffein.

Barn og ungdom bør ikke få i seg mer enn 1,4 mg koffein per kilo kroppsvekt per dag for å unngå søvnforstyrrelser. For et barn på 30 kg tilsvarer dette 42 mg koffein per dag. Ved 90 mg koffein per dag oppstår fare for andre og mer alvorlige effekter enn søvnforstyrrelser. Tilsvarende vil en ung kropp på 50 kg tåle opp til 70 mg koffein per dag før det oppstår risiko for søvnforstyrrelser og 150 mg koffein/dag før de mer alvorlige helseeffektene kan inntre.

For barn og ungdom vil selv et lavt inntak av koffein kunne medføre forbigående atferdsendringer som for eksempel uro, irritabilitet, nervøsitet, angst og søvnproblemer.

Såkalte "energidrikker" inneholder en del koffein og barn og ungdom bør derfor ikke drikke for mye av det. Det samme gjelder blant annet cola-drikker, sjokolademelk, kakao, te og tedrikker, kaffe og kaffedrikker.

Gravide og ammende anbefales å ikke innta mer enn 200 mg koffein/dag. Ved daglig inntak av større mengder koffein vil det være risiko for negative helseeffekter for barnet.

Krav til merking: Energidrikker og andre drikker som inneholder mer enn 150 mg/l koffein skal merkes med "Høyt koffeininnhold. Bør ikke inntas av barn eller gravide eller ammende kvinner". Dette skal stå ved siden av navnet på drikken, fulgt av en parentes der det står hvor mye koffein som er i 100 ml av drikken. Drikker som er basert på kaffe eller te, er unntatt dette kravet.

Koffeininnhold i forskjellige produkter

DrikketypeKoffein
Cola og enkelte andre leskedrikker og brusCa 15 mg koffein per dl

Energidrikker

Ca 32 mg koffein per dl
Koke- og filterkaffe50 - 60 koffein per dl
PulverkaffeCa 40 mg koffein per dl
Espresso120 mg koffein per dl
Te26 mg koffein per dl
Iste3 - 8 mg koffein per dl
Drops, tyggegummi og annet godteriSvært varierende

Søknadsplikt

Tilsetting av vitaminer, mineraler og aminosyrer er søknadsspliktig. Produkter med slik tilsetting kan ikke omsettes uten tillatelse fra Mattilsynet. Tilsetting av koffein er ikke søknadspliktig.

Les mer om regelverket hos Mattilsynet - beriking