Derfor spiser vi mye kjøtt

Vi lever i en del av verden hvor vi i stor grad står fritt til å velge maten vi spiser. Faktum er at vi spiser veldig mye kjøtt. Nå har forskere i NIBIO undersøkt hvilke faktorer som påvirker matvalgene våre.

Lar du deg friste av en velfylt kjøttdisk? Det er ingen skam! Men kanskje det ikke bør være førstevalget hver dag. Foto: Colourbox.com

I perioden fra 1961 til 2011 steg verdens befolkning fra tre til nesten syv milliarder mennesker. Samtidig ble det globale kjøttforbruket nesten firedoblet. En slik økning har hatt konsekvenser for miljøet, folks helse og den globale matsikkerheten.

Informasjonen er hentet fra en internasjonal studie gjennomført av forskere fra Norge, Frankrike og Tyskland. Med data fra 137 forskjellige land, har de gjennomført en statistisk analyse av ulike faktorer som påvirker folks kjøttforbruk.

Kjøtt er en viktig kilde til protein, A- og B-vitaminer og mineraler som sink, selen og jern. Men i store deler av verden (særlig land med middels til høy inntekt per innbygger) er kjøttforbruket høyere enn det som er helsemessig anbefalt. En diett med overforbruk av rødt og bearbeidet kjøtt kan, ifølge Helsedirektoratet, føre til overvekt, hjerte- og karsykdommer, slag og flere typer kreft.

Vi velger det lettvinte

Anna Birgitte Milford er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), og førsteforfatter på artikkelen «Drivers of meat consumption», som presenterer resultatene fra det internasjonale studiet.

– Det er gjort noen studier på kjøttforbruk tidligere, men disse har gjerne begrenset seg til hvordan pris og inntekt påvirker folks matvalg, forteller Milford.

Ved å ta utgangspunkt i flere faktorer fant forskerne at selv om pris på kjøtt i butikken påvirker hvor mye kjøtt vi spiser, så er det andre faktorer som har større betydning.

– Inntekt er en av de viktigste faktorene, men også grad av urbanisering har mye å si. Studien bekrefter betydningen av kultur, levemåte og et økende behov for å redusere tiden vi bruker på matlaging. For eksempel viser det seg at økt kvinnelig deltagelse i arbeidslivet, altså mindre tid ved kjøkkenbenken, medfører større forbruk av kjøttholdig ferdigmat.

Ferdigprodusert mat som kommer fort på bordet, er ofte viktig for folks valg i en travel hverdag. En runde gjennom en hvilken som helst vestlig matbutikk vil inneholde stor overvekt av ferdigproduserte matvarer.

– Det betyr at økt tilgjengelighet av plantebaserte ferdigprodukter til en rimelig penge, kan være en aktuell erstatning for ferdigproduserte kjøttretter, mener Milford.

Seiglivet myte at vi trenger kjøtt

– Det er en seiglivet myte at et sunt kosthold nødvendigvis må inneholde kjøtt, fortsetter hun. For ifølge Helsedirektoratet er en balansert og variert vegetarkost, altså uten kjøtt, egnet for folk i alle livsfaser. Proteinene og vitaminene i kjøttet kan vi f.eks. få tilgang til via nøtter, fullkornsprodukter, bønner og erter. Hvis man heller ikke spiser fisk, egg eller melkeprodukter, anbefales kosttilskudd.

Men hvordan skal vi påvirke folk til å velge annerledes og endre sine vaner? Milford mener dette kan gjøres gjennom reklame, informasjon og utdanning. Hun har mer tro på å friste enn å tvinge. Og målet er ikke at alle skal slutte å spise kjøtt.

– Alle trenger ikke å bli vegetarianere. Mye kan være gjort hvis folk bytter ut enkelte kjøttprodukter med sunne, plantebaserte erstatninger, eller ganske enkelt lar grønnsakene overta en del av plassen til kjøttet på middagstallerkenen, mener Milford. Det handler om at folk må vite om alternativene, tørre å prøve og deretter gjøre bevisste valg, om det er for helsa eller miljøet.

Kjøttfri mandag i Forsvaret

«Kjøttfri mandag» er en global kampanje der målet er å redusere verdens kjøttforbruk. Konseptet har blitt heftig debattert i ulike sammenhenger, og forsøk på å innføre konseptet i kantiner ved ulike institusjoner har vakt sterke reaksjoner.

Sammen med Charlotte Kildal fra Universitetet i Oslo, har Milford testet hvordan konseptet med én kjøttfri dag i uka ble mottatt i Forsvaret. Flere kantiner innførte ulike endringer i menyene for å redusere mengden kjøtt og øke mengden plantebasert mat som ble spist.

– Konseptet møtte mye motstand fra flere hold, og det viste seg vanskelig å gjennomføre på en god måte, forteller Milford. En del av motstanden kan komme av at fokuset på «kjøttfri mandag» minnet soldatene på hva de ikke hadde muligheten til å velge.

Til tross for mange negative reaksjoner, viste den statistiske analysen at soldater som hadde spist i kantiner med «kjøttfri» tiltak, hadde fått et mer positivt syn på vegetarmat, enn soldater som ikke møtte slike tiltak.

– En anbefaling for lignende fremtidige tiltak er at det bør forankres godt hos alle involverte, også kokkene som skal tilberede maten, poengterer Milford.

Se rapporten Meat Reduction by Force: The Case of “Meatless Monday” in the Norwegian Armed Forces