Ny tålegrense for fluorerte stoffer

EFSA har fastsatt ny tålegrense for fluorerte stoffer. Dette er stoffer som finnes som forurensning i mat og drikke, men også i en lang rekke forbrukerprodukter som for eksempel skismøring. Mange får i seg mengder som er over den nye tålegrensen.

Illustrasjonsfoto: PFAS-er er en stor gruppe syntetiske stoffer som har blitt brukt i over 50 år, og som nå finnes som forurensning overalt i miljøet Foto: Colourbox.com

Hva gjør Mattilsynet?

Mattilsynet gjennomgår nå risikovurderingen fra EFSA. I tillegg har Mattilsynet og Miljødirektoratet bestilt en vurdering fra Folkehelseinstituttet for å kunne gi kunnskapsbaserte advarsler for fisk og vann. Når denne vurderingen er klar, vil Mattilsynet gå gjennom dagens råd og advarsler og se om det er behov for å endring.

 

Den europeiske myndigheten for mattrygghet (European Food Safety Authority; EFSA) har fastsatt en ny tålegrense for summen av fire fluorerte stoffer – PFAS-er.

Tålegrensen er den mengden man kan få i seg ukentlig gjennom hele livet uten å risikere helseskader. Tålegrense er altså ikke det samme som en grenseverdi i mat.

Finnes overalt i miljøet

PFAS-er er en stor gruppe syntetiske stoffer som har blitt brukt i over 50 år, og som nå finnes som forurensning overalt i miljøet, inkludert i menneskekroppen.

Tålegrense for fire stoffer samlet

Siden de PFAS-ene vi har mest kunnskap om, og som vi har mest av i kroppen, likner på hverandre både når det gjelder kjemisk struktur og helseeffekter, har EFSA valgt å slå sammen fire stoffer og fastsette en tålegrense for summen av de fire.

De fire PFAS-ene som nå inngår i tålegrensen er PFOA, PFOS, PFNA og PFHxS.

Den nye tålegrensen er 4,4 nanogram per kg kroppsvekt per uke. 

Svekker immunforsvaret

– Bakgrunnen for den nye tålegrensen er forskningsresultater som viser at PFAS kan svekke immunforsvaret. Hos barn som vaksineres, kan det dannes færre antistoffer dersom barnet har mye av de fire PFAS-ene i kroppen. Det tyder på at PFAS kan gjøre at immunsystemet ikke reagerer optimalt, sier seniorforsker Helle K. Knutsen ved Folkehelseinstituttet.

Hovedkilden er mat - fisk, egg og frukt

– For folk flest er det mat og drikke som er de største kildene til det vi får i oss av de fire PFAS-ene, sier seniorforsker Line S. Haug ved Folkehelseinstituttet.

Fisk, egg og frukt er blant de matvarene som bidrar mest til inntaket.

I tillegg får vi også PFAS fra luften vi puster inn, støv og ulike forbrukerprodukter. Tidligere har PFAS i skismøring fått mye oppmerksomhet i Norge, men dette er imidlertid ikke den viktigste kilden for folk flest.

Skismøring med fluor - amatører like utsatt som profesjonelle?

Både Knutsen og Haug har i mange år arbeidet med miljøgifter og helse. Mange forskningsresultater fra Norge inngår som grunnlag i EFSAs risikovurdering av PFAS. Haug og Knutsen har begge vært medlemmer av EFSAs arbeidsgruppe som har utarbeidet risikovurderingen.

Mange har et inntak som er over den nye tålegrensen

EFSAs inntaksberegninger tyder på at omtrent halvparten av den europeiske befolkningen får i seg mer PFAS enn den nye tålegrensen.

En norsk studie fra 2014 viser at mer enn en firedel av deltakerne hadde et PFAS-inntak som var høyere enn den nye tålegrensen.

– PFAS-inntaket i Norge er på linje med inntaket i andre europeiske land, sier Haug. – Når mengden av stoffene måles i blod, viser det seg at også blodkonsentrasjonen er om lag den samme i Norge som i andre land i Europa. Blodkonsentrasjonen gjenspeiler hvor mye vi har fått i oss over flere år.

Behov for tiltak

– PFAS fins i matvarer som inneholder viktige næringsstoffer, og som vi ikke uten videre kan utelate fra kostholdet. Derfor er det viktig at myndighetene iverksetter tiltak som kan føre til mindre utslipp i naturen og mindre framtidig forurensning av mat og drikkevann, sier Knutsen.

– Det er aktuelt at EU-kommisjonen på grunnlag av denne risikovurderingen fastsetter maksimalgrenser (grenseverdier) for hva ulike matvarer kan inneholde av PFAS, legger hun til.

For to av de fire PFAS-ene (PFOS og PFOA) går utviklingen i riktig retning, befolkningen har fått i seg mindre av disse stoffene de siste årene. Det viser undersøkelser av blodprøver. Blodkonsentrasjonen gjenspeiler hvor mye vi har fått i oss over flere år.

– Nedgangen kommer mest sannsynlig av at disse to stoffene er strengt regulert i Europa. For de to andre stoffene (PFNA og PFHxS) er det så langt ingen klar nedgang, sier Haug.

Forskning ved FHI

FHI har mange forskningsprosjekter som gjelder PFAS. Resultatene av forskningen danner grunnlag for risikovurderinger i regi av både Det europeiske kjemikaliebyrået European Chemical Agency (ECHA) og EFSA. Forskningen har stor betydning for å få på plass et europeisk regelverk som beskytter miljø og mennesker mot helseskadelige effekter av PFAS-er i fremtiden.

Fakta om PFAS - faktaark

Nyhet fra EFSA: PFAS in food: EFSA assesses risks and sets tolerable intake

Vitenskapskomiteen for mat og miljø: VKM - PFAS-er i mat: EFSA med ny tålegrense