Spørsmål og svar om insektmiddelet klorpyrifos

appelsin lime klemmentin sitron sitrus sitrusfrukt

Illustrasjonsfoto: Klorpyrifos er et insektmiddel som er forbudt brukt i Norge, men er oppdaget på enkelte sitrusfrukter omsatt i norske dagligvarebutikker. Foto: Colourbox.com

Hva er klorpyrifos?

Klorpyrifos er et vanlig insektmiddel som brukes i mange land innenfor og utenfor EU. Det brukes som et plantevernmiddel for hindre at frukt og grønnsaker ikke blir ødelagt av insekter. Klorpyrifos har aldri vært tillatt brukt som plantevernmiddel i Norge.

Hvilke skadevirkninger kan klorpyrifos påføre mennesker?

Klorpyrifos påvirker nervesystemet og kan ved høye doser gi akutte effekter som illebefinnende, magesmerter og hodeverk. Stoffet kan være skadelig for fostre og barn, ved at det kan påvirke utviklingen av hjernen og nervesystemer og føre til atferdsendringer.

Jeg har hørt at nye studier viser at klorpyrifos er farlig også i svært små mengder. Stemmer det?

EFSA, det europeiske organet for næringsmiddeltrygghet, har nylig gjort en vurdering av klorpyrifos på oppdrag for EU-kommisjonen. EFSA konkluderte med at siden det er usikkerhet rundt det vitenskapelige grunnlaget for insektmiddelet, er det ikke mulig å sette en sikker grenseverdi for når klorpyrifos kan påvirke helsen til utsatte grupper. Derfor er det EFSAs vurdering at insektmiddelet ikke oppfyller de krav som stilles til plantevernmidler, og har anbefalt at middelet forbys. Rådet er tatt til følge av EU-kommisjonen og klorpyrifos blir forbudt i hele EU fra januar 2020.

Kan det være klorpyrifos på mat som selges i Norge?

Ja, siden dette plantevernmiddelet er tillatt i mange andre land, kan det være klorpyrifos på importert frukt og grønnsaker. I 2018 har Mattilsynet påvist rester av klorpyrifos i ca. to prosent av alle prøver av ferske, fryste eller bearbeidede matvarer.  De to siste årene er det påvist klorpyrifos i disse varene; bananer, appelsiner, grapefrukt, klementiner, mandariner, lime, pomelo, koriander, mynte, rosiner, druer, eple, hvete, jambolan og i pære. Det har vært funn over grenseverdi i rosiner, druer, jambolan, pære, koriander og mynte. 

Kan de mengdene jeg kan få i meg fra frukt og grønt være farlige?

De påvisningene av klorpyrifos vi har oppdaget i frukt og grønnsaker gjennom Mattilsynets kontroller er generelt svært små. Basert på de studier som er gjort på effekter av klorpyrifos hos mennesker, er det ingenting som tyder på at den eksponering norske forbrukere er utsatt for av dette stoffet er helsefarlig.

Kan rester av klorpyrifos finnes i hele sitrusfrukten?

Ja, det kan forekomme. Men om frukten inneholder rester av klorpyrifos så sitter det aller meste i skallet.

Hva gjør jeg om jeg vil være helt sikker på at jeg ikke får i meg klorpyrifos?

Klorpyrifos er forbudt i Norge, og stoffet finnes altså ikke på norskprodusert frukt eller grønnsaker. Andre land som har forbudt stoffet er Sverige, Danmark, Finland og Tyskland. Insektmiddelet får heller ikke brukes på økologiske produkter som produseres andre steder i verden.

I butikken skal du som forbruker få opplysninger om hvilket land frukt, bær og grønnsaker kommer fra. Det gjelder enten varene selges i løs vekt eller er ferdigpakket.

Hva skjer med bruken av klorpyrifos etter EUs beslutning om forbud?

EUs beslutning i desember 2019 innebærer at ingen plantevernmidler som inneholder klorpyrifos får anvendes innenfor EU-området fra våren 2020. Deretter kommer den høyeste tillatte grenseverdien til å senkes til laveste nivå også for importert frukt og grønnsaker. Dette betyr i praksis at det etter sommeren 2020 heller ikke blir mulig å bruke klorpyrifos på vegetabiler som skal eksporteres til EU eller EØS-land som Norge.

Hvordan overvåker Mattilsynet bruken av plantevernmidler?

Mattilsynet utfører årlig offentlig kontroll av plantevernmiddelrester i næringsmidler. I 2018 ble det analysert 1155 prøver av ferske, fryste eller bearbeidede matvarer. Varene var både norske, fra EU-området, og fra andre land. Valg av matvarer i det nasjonale overvåkingsprogrammet er hovedsakelig konsentrert om mat som er viktig i det norske kostholdet. Dette er blant annet appelsiner, epler, jordbær, bringebær, poteter, ris, tomater, salat og hvete. Det tas også prøver av næringsmidler som er nye på markedet og av produkter som man erfaringsmessig vet kan inneholde flere plantevernmiddelrester enn andre, som rosiner.

Analyseresultatene for 2018 viste at det ble påvist rester av plantevernmidler over grenseverdi i 25 prøver (2,2 %). Av disse ble 17 prøver (1,5 %) betegnet som overskridelser. Det var ingen funn over grenseverdi i prøver av norske matvarer. Mattilsynet følger opp alle importører/produsenter som hadde produkter hvor det ble avdekket rester av plantevernmiddelrester over grenseverdi.

Hva skjer med frukt og grønnsaker som inneholder rester av plantevernmidler?

Varer som inneholder plantevernmiddelrester over tillatt grenseverdi blir trukket fra markedet, og får ikke selges.

Er det farlig å spise importerte klementiner når det er sesong for disse?

De mengder som Mattilsynet har påvist av klorpyrifos i frukt og grønt de siste årene er veldig lave. Dette gjelder også rester av klorpyrifos i klementiner. Om frukten inneholder rester av klorpyrifos, så sitter det meste i skallet.  Basert på de studier som finnes om effekter av klorpyrifos hos mennesker, finnes det ikke noe som tyder på at mengdene klorpyrifos som forbrukerne i Norge får i seg skulle påvirke helsen.

Mattilsynet ser derfor ingen helserisiko ved at forbrukere spiser klementiner til jul. Dersom man ønsker å bruke skallet (for eksempel i matlaging), anbefaler Mattilsynet å bruke økologiske klementiner (sitrusfrukter) og å skylle produktet før bruk.

(Kilder: Livsmedelsverket, EFSA og Mattilsynet)